Miljøutslipp til luft og sjø

fn-bkmM%C3%A5l%2014%20RGB
fn-bkmM%C3%A5l%207%20RGB
Utviklingen i utslipp til luft og sjø av NOx, SOx, nmVOC, produsert vann og kjemikalier går i riktig retning. Sentrale utviklingstrekk omtales nedenfor.
Group%20401_1

Nøkkeltall utslipp av NOx, SOx og nmVOC

Utslipp av NOX

Nitrogenoksider (NOX) er avgasser som utskilles ved forbrenning av olje og gass. NOX fører til sur nedbør og økt konsentrasjon av bakkenært ozon. Utslippene kan gi skadelige effekter på økosystemer og vegetasjon. I tillegg kan NOX gi helseskader for mennesker. 
 
Utslippene av NOX fra SDØE-porteføljen var i 2021 på 9 576 tonn, en nedgang på rundt 3,0 % fra året før.  Utslipp fra turbiner utgjør 75 % av utslippene.

Utslipp av NOx per felt, landanlegg, flyttbare innretninger og per kilde

Figur16_Nox_graf
Figur16_NOx_pie
SDØE-porteføljens NOX -utslipp fra flyttbare innretninger (rigger) i 2021 var på om lag 1 600 tonn og er en nedgang på over 20 % fra 2020. NOX-utslipp fra flyttbare innretninger utgjorde 15 % av SDØE-porteføljens totale NOX-utslipp i 2021, hvor Troll med flere flyttbare innretninger for boring av produksjonsbrønner utgjør 20 %. 
 
De største bidragsyterne til NOX-utslipp er som i tidligere år Troll, Heidrun, Oseberg, Gullfaks og Snorre. Disse fem feltene utgjør rundt 60 % av de totale NOX-utslippene fra SDØE-porteføljen. Som følge av at en dampgenerator er tatt ut av drift er Oseberg det feltet som har hatt en betydelig økning i utslippene målt mot 2020. Troll-feltet har hatt en betydelig nedgang i NOX-utslipp. Nedgangen skyldes at en av tre rigger avsluttet oppdrag på feltet i midten av 2020. Nedgangen i NOX-utslipp for Snøhvit (Hammerfest LNG) skyldes nedstengningen. 

Høyest utslipp NOX (tonn)

Figur16_

Størst endring i NOx-utslipp i tonn (2020/21)

Figur17_
Elektrifiseringstiltak vil føre til at NOx-utslippene i årene som kommer går ned for SDØE-porteføljen. Trenden med en gradvis reduksjon i NOx-utslipp fra porteføljen forventes derfor å fortsette.

Utslipp av SOX

SOX (svoveldioksider) kommer fra svovelinnhold i brensler som gass, diesel og olje. Svovelet forekommer for eksempel i form av H2S. Utslipp av svoveldioksider er årsak til forsuring av miljøet. 
 
De totale utslippene av SOX fra SDØE-porteføljen var på 110 tonn i 2021. Dette er en betydelig nedgang (-15 %) fra året før da utslippene var på 130 tonn. 

Utslipp av SOX per felt, landanlegg, flyttbare innretninger og per kilde

Figur18_SOx_graf
Figur_pie18_SOx
Feltene Gullfaks, Åsgard, Troll og Norne er de fire feltene med høyest SOX-utslipp, og feltene utgjør cirka 60 % av de totale SOX-utslippen fra SDØE-porteføljen. Det er jevnt over en nedgang i utslipp av SOX fra alle felt i SDØE-porteføljen. SOX-utslipp fra flyttbare innretninger i 2020 var på 39 tonn, og er en nedgang på 8 tonn, eller -18 % fra året før. 

Utslipp av nmVOC

Flyktige organiske forbindelser unntatt metan (nmVOC) reagerer med NOX under påvirkning av sollys. Da dannes ozon og høye ozonnivåer nær bakken kan skade helse, vegetasjon og materialer. Noen av forbindelsene kan være kreftfremkallende. Utslipp av nmVOC fra olje- og gassvirksomheten kommer i første rekke fra lasting av råolje, enten på feltene eller ved landanleggene. Nytt utstyr ved lasting av råolje i form av gjenvinning av oljedamp er en viktig årsak til at utslippene har gått ned de siste årene. Utslippene av nmVOC fra norsk olje- og gassvirksomhet utgjør cirka 25 % av de norske utslippene.

De totale utslippene av nmVOC fra SDØE-porteføljen var på 6 397 tonn i 2021. Dette er en betydelig nedgang på over 20 % målt mot året før (8 136 tonn). 
 
Gullfaks, Heidrun og Åsgard er felt i SDØE-porteføljen som har store nmVOC-utslipp som skyldes oljelasting fra disse feltene. I tillegg har Oseberg Transport System (Stureterminalen) nmVOC-utslipp. Utslipp fra lasting av olje står for rundt 55 % av SDØEs totale utslipp av nmVOC. 

Utslipp nmVOC per felt, landanlegg, flyttbare innretninger og per kilde

Figur19_nmVOC-graf
Figur-pie19_nmVOC

Utslipp til sjø (produsert vann og kjemikalier)

Utslipp til sjø omfatter i hovedsak produsert vann, borekaks og rester etter kjemikalier og sement fra boreoperasjoner. Utslippsreduserende tiltak omfatter rensing av vann før utslipp til sjø, deponering eller injeksjon i undergrunnen eller frakt til land for behandling. Vann som blir produsert sammen med olje og gass inneholder olje og andre organiske komponenter. Det produserte vannet blir enten reinjisert i undergrunnen eller renset før det blir sluppet ut i sjøen.
 
Kjemikalier omfatter alle tilsetnings- og hjelpestoffer som benyttes ved bore- og brønnoperasjoner og ved produksjon av olje og gass. Det meste av kjemikalieutslippene er knyttet til borevirksomhet og varierer med aktivitetsnivået. Kjemikalier deles inn i grønne, gule, røde og svarte kategorier i henhold til myndighetenes regelverk der røde og svarte kjemikalier kategoriseres som miljøfarlige. Kjemikalier er fortsatt nødvendige på norsk sokkel av tekniske og sikkerhetsmessige årsaker, og bransjen jobber kontinuerlig for å finne mer miljøvennlige kjemikalier som ikke har negativ innvirkning på det marine miljøet. Kjemikalier som slippes ut på sokkelen er i all hovedsak i grønn og gul kategori (99,7 % av mengden (i tonn)).

Utslipp av vann, olje og kjemikalier

Utslipp av produsert vann til sjø fra SDØE-porteføljen var på 28,3 millioner Sm3 i 2021, en nedgang fra året før på nesten 4 %. Som de siste årene er det Troll, Gullfaks, Snorre, Norne og Draugen som står for majoriteten (over 90 %) av utslippene av produsert vann fra SDØEs portefølje. Som nevnt innledningsvis, varierer mengden produsert vann med aktivitetsnivået på feltene, og blant de større feltene er det både reduksjon og økning i produsert vann. Troll, Gullfaks, Draugen, Norne og Veslefrikk hadde alle et vannkutt på mellom 75 % og 93 %, noe som er med på å forklare de store utslippene av produsert vann fra disse feltene. 
Tabell20%20copy2-01

Nøkkeltall utslipp av vann, olje og kjemikalier

Oljeutslippet var 371 tonn i 2021, som er på samme nivå som i 2020. Størsteparten av oljeutslipp skjer gjennom utslipp av olje via produsert vann (cirka 95 %). Andre kilder til utslipp av olje er olje i drenasjevann, fortregningsvann og oljeholdig vann fra jetting (en metode blant annet benyttet for vasking av separatorer), samt uhellsutslipp.
 

Utslipp produsert vann

Figur21_utslipp_vann

Utslipp olje

Figur21_utslipp_olje
Myndighetskravet til oljekonsentrasjonen i produsert vann er 30 milligram olje pr. liter produsert vann sluppet ut til sjø. Det er ellers et gjennomgående krav at utslippene skal være så lave som mulig, slik feltene er forpliktet til å forbedre renseteknologien der det er mulig selv om de er under det generelle kravet på 30 mg/l.

For kjemikalier er det en nedgang i bruken av gule (- 7 %) og sorte (- 19 %) kjemikalier. Bruken av røde kjemikalier har økt med 20 %. Den betydelige økningen mellom 2019 og 2020 i bruken av røde kjemikalier (+ 500 %) skyldes nye rapporteringskrav. Fra rapporteringsåret 2020 har det vært pliktig å rapportere utslipp av egenprodusert hypokloritt som rødt. Forbruket har med andre ord ikke økt, men det har skjedd en kategoriseringsendring. Hypokloritt brukes til desinfeksjonsprosesser offshore, og er hyppig brukt for å unngå begroing av organisk materiale i utstyr.

SDØE-utslipp av kjemikalier

Figur22_kjemikalier_gronn-gul_-01
Figur22_kjemikalier_rod_sort_-01
Tabellen nedenfor viser feltene med størst forbruk av kjemikalier i 2021. Veslefrikks utslipp av sorte kjemikalier utgjør rundt 20 % av totalutslippet fra SDØE-porteføljen. Feltet ble stengt ned 17. februar 2022 og dette vil sannsynligvis bidra til en betydelig nedgang i fremtidig utslipp av sorte kjemikalier fra SDØE-porteføljen. 

SDØEs største utslippskilder av kjemikalier

Tabell%2023