Petoro - en drivkraft på norsk sokkel

Årsrapport for SDØE og Petoro 2012
hovedbanner_front
Photo: Marit Hommedal / Statoil
Miljørapport for SDØE 2011:
CO2 REDUSERT, NOx NOE OPP
Utslipp av karbondioksid og flyktige hydrokarboner fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) gikk ned i 2011, mens utslipp av nitrogenoksider og svoveldioksid til luft økte noe, viser en rapport som er sammenstilt for Petoro av Add Energy/Add Novatech AS. Rapporten er basert på operatørenes innrapportering til OLF og Klif i 2011, og viser også at utslipp av olje ble redusert i 2011 som følge av reduksjon i akutte utslipp. Det var i 2011 en økning i totale utslipp av kjemikalier, men en reduksjon i utslipp av de mest miljøfarlige kjemikaliene.
Reduksjon i CO2-utslipp

SDØE sine CO2-utslipp i 2011 var på i underkant av 3 millioner tonn – en nedgang på om lag fem prosent i forhold til 2010. Utslippene av CO2 ble redusert både offshore og onshore.

Som for 2010 sto Åsgard og Troll hver for seg for tolv prosent av SDØEs CO2-utslipp i 2011 – Oseberg for ti prosent. Alle tre feltene hadde marginale økninger i utslippene.

De spesifikke utslippene av CO2 har holdt seg noenlunde konstant de siste fem årene.

CO2

nokkeltall-produksjon2
Figur 1: SDØE sine årlige CO2-utslipp, samt utslipp pr. produsert enhet olje og gass.

 

Økning i SOx-utslipp

De totale SOx-utslippene fra norsk sokkel økte fra 80 til 170 tonn fra 2010 til 2011. Åsgard og Troll sto for de største utslippene, men det er hovedsakelig Åsgard som sto for økningen fra 2010. SOx-utslipp fra Åsgard sto for nærmere 50% av SDØE-utslippene i 2011. Årsaken var økning i utslipp av H2S-gass via kald fakkel.

Norges mål i henhold til Gøteborgprotokollen er 22 000 tonn i 2010. Norge har siden 2006 ligget under denne forpliktelsen. I 2010 havnet utslippet på 12 % under dette målet, til tross for en økning på 26 % fra 2009.

Prosessindustrien i Norge er den dominerende kilden til utslipp av SOx, hvor metallindustrien er den klart viktigste.
 

SOx

nokkeltall-produksjon2
Figur 3: SDØE sine SOx-utslipp, samt utslipp pr. produsert enhet olje og gass.

 
Nasjonale NOx-mål ikke nådd

SDØE-utslipp av NOx økte i 2011 med om lag 600 tonn til 12 200 tonn. Økningen i NOx-utslippene skyldes i all hovedsak økt aktivitet av flyttbare rigger på Troll og Gullfaks Sør. Selv om Troll har en økning i NOx-utslippene sine, har feltet hatt en nedgang i rapporterte NOx-utslipp fra de faste installasjonene grunnet innføring av PEMS for beregning av NOx-utslipp. Erfaringene Troll B og C har viser at utslippene beregnet med PEMS ligger ca. 20 % under utslippene beregnet med faktormetoden. I løpet av 2012 er det forventet at flere felt vil innføre PEMS. Hvordan innføring av PEMS vil påvirke de totale utslippene i årene som kommer er usikkert, men PEMS vil gi en mer nøyaktig estimering av utslippene fra norsk sokkel.

Norges mål i henhold til Gøteborgprotokollen er å redusere nasjonens totale NOx-utslipp til 156 000 i 2010. I 2010 var de totale utslippene 185 900 tonn, hvorav olje- og gassnæringen stod for 27 prosent. Dette er 19 prosent over målet, og to prosent opp siden 2009.

På tross av en økning i NOx-utslipp de siste årene, har Næringslivets NOx-fond, som store deler av olje- og gassvirksomheten er tilknyttet, oppfylt sine utslippsforpliktelser for årene 2007 til 2010. Siden oppstarten av NOx-fondet og til og med tredje kvartal i 2011 har DNV verifisert en reduksjon i NOx-utslipp på 14 400 tonn som følge av NOx-fondet.

NOx

nokkeltall-produksjon2
Figur 2: SDØE sine NOx-utslipp, samt utslipp pr. produsert enhet olje og gass.

Reduksjon i utslipp fra oljelasting

De totale utslippene av flyktige organiske forbindelser unntatt metan (nmVOC) fra felt SDØE har eierandeler i ble redusert med åtte prosent til om lag 7 300 tonn i 2011.

Kilder til utslipp av nmVOC er uforbrente hydrokarboner og diffuse prosessutslipp, samt utslipp fra lagring og lasting av olje. Utslipp fra lasting av olje offshore står for 50 prosent av SDØEs totale utslipp av nmVOC.

SDØEs andeler av nmVOC fra lasting av olje offshore ble redusert med nesten 32 prosent til 3 100 i 2011. Utslippsreduksjonen sammenfaller med tilsvarende reduksjon i olje lastet. SDØE sin andel av utslipp av nmVOC fra lasting fra Draugen og Gullfaks ble redusert med henholdsvis 420 og 1 300 tonn i 2011, og stod dermed for en stor del av SDØE sin totale utslippsreduksjon. Draugen og Gullfaks sine utslipp av nmVOC ble redusert med i overkant av 50 prosent i 2011. En kombinasjon av lavere produksjon og høyere regularitet av nmVOC gjenvinning fra lasting førte til denne reduksjonen.

I henhold til Gøteborgprotokollen har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene av nmVOC til 195 000 tonn i 2010. Utslippene var i 2010 på 141 000 tonn, godt under forpliktelsen. Olje- og gassvirksomheten stod for om lag en tredjedel av de totale utslippene.

nmVOC

nokkeltall-produksjon2
Figur 4: SDØE sine nmVOC-utslipp, samt utslipp fra lasting av olje pr. enhet olje lastet.
Klimagasser: Klimagasser er en samlebetegnelse på de seks gassene som omfattes av Kyoto-protokollen: karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og de tre fluorholdige gasstypene HFK-er, PFK-er og svovelheksafluorid (SF6). Hovedtyngden av utslippene av klimagass utgjøres av CO2, med ca. 82 % målt i CO2-ekvivalenter.

CO2-ekvivalent: CO2-ekvivalent er en enhet som beskriver den effekten en gitt mengde av en drivhusgass har på den globale oppvarmingen, omregnet til CO2-utslipp med tilsvarende effekt. Øvrige drivhusgasser har et annet oppvarmingspotensiale enn CO2, og utslipp av disse gassene omregnes derfor til CO2-ekvivalenter i et klimaregnskap.

CO2-avgift og kvotehandel: CO2-avgift og klimakvoteloven er de sentrale virkemidlene for å redusere utslipp av CO2 i Norge. CO2-avgiften var i 2011 på 0,48 kr/l olje og 0,48 kr/Sm3 gass. Kvoter er betegnelsen på fritt omsettelige tillatelser til utslipp av klimagasser. Én kvote tilsvarer utslipp av ett tonn karbondioksid (CO2). Prisen på en klimakvote blir avgjort av markedet og bestemmes av tilbud og etterspørsel.

Klimafond: CO2-avgiften er i dag å regne som en ren fiskal avgift. OLF har sammen med Norsk Industri og NHO foreslått å benytte dagens CO2-avgift til å finansiere et klimafond på lik linje som næringslivets NOx -fond. Et slikt fond vil kunne være med på å finansiere utslippskutt utover hva som er mulig via kvotesystemet.

Norskeutslipp.no: norskeutslipp.no er en nettside utarbeidet av Klif. Nettsiden gir en oversikt over utslipp til luft og vann fra alle sektorer i Norge, inkludert petroleumsvirksomheten.

Gøteborgprotokollen: Under Gøteborgprotokollen, som trådte i kraft i 2005, vurderes ulike gasser som fører til forsuring, overgjødsling og dannelse av bakkenær ozon. Protokollen omhandler svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOX), ammoniakk (NH3) og flyktige organiske forbindelser (nmVOC).

NOx: Nitrogenoksider (NOx) er avgasser som utskilles ved forbrenning av olje og gass. NOx fører til sur nedbør og økt konsentrasjon av bakkenært ozon. Utslippene kan gi skadelige effekter på økosystemer og vegetasjon. I tillegg gir de helseskader for mennesker.

Næringslivets NOx fond: Oppstart i 2008. Fondet drives etter selvkostprinsippet. Alle midler som fondet mottar vil bli brukt til fondets formål: Redusere NOx-utslipp på en kostnadseffektiv måte.

PEMS (Predictive Emission Monitoring System): En PEMS er en empirisk data modell som bygger på målte sammenhenger mellom kvaliteten på luft og brennstoff til forbrenningsprosessen, prosessens driftsparametere og utslipp til luft med avgassen. Typiske driftsparametere er trykk, temperatur, last og turtall. Når modellen er etablert vil systemet på basis av målte prosessparametere beregne utslipp til luft med høy grad av nøyaktighet.

SOx: SOx er en samlebetegnelse på Svoveloksider (SO, SO2 og SO3). Av disse er det Svoveldioksid (SO2) som det blir dannet mest av ved forbrenning, ettersom SO og SO3 dannes i påfølgende kjemiske prosesser. Det settes derfor ofte likhetstegn ved utslipp av SOx og SO2. SOx dannes ved forbrenning av stoffer som inneholder svovel, i hovedsak olje og kull, samt ved en rekke industriprosesser.

SOx gasser fører til sur nedbør, noe som gir forsuring av vassdrag, og skader på bygninger og annen infrastruktur. Ved inhalering har gassen også negative effekter på menneskers luftveisystem.

nmVOC: nmVOC (non-methane Volatile Organic Compounds) er en samlebetegnelse på flyktige organiske forbindelser unntatt metan. Gassene dannes og slippes ut ved lagring og lasting av råolje

Når nmVOC reagerer med nitrogenoksider (NOx) under påvirkning av sollys dannes ozon. Høye nivåer av ozon nær bakken kan føre til skader på helse, vegetasjon og materialer. nmVOC påvirker drivhuseffekten ved at det dannes CO2 når nmVOC reagerer med luft i atmosfæren.

Industrisamarbeidet: Operatører for felt med bøyelasting på norsk kontinentalsokkel etablerte i 2002 et industrisamarbeid for å samordne innfasing av teknologi, og oppfylle utslippskrav fra Norske myndigheter på en formålstjenlig og kostnadseffektiv måte.
>> petoro.no    |    Copyright 2012 Petoro