Petoro - en drivkraft på norsk sokkel

Årsrapport for SDØE og Petoro 2012
hovedbanner_front
Photo: Marit Hommedal / Statoil
Miljørapport for SDØE 2011:
CO2 REDUSERT, NOx NOE OPP
Utslipp av karbondioksid og flyktige hydrokarboner fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) gikk ned i 2011, mens utslipp av nitrogenoksider og svoveldioksid til luft økte noe, viser en rapport som er sammenstilt for Petoro av Add Energy/Add Novatech AS. Rapporten er basert på operatørenes innrapportering til OLF og Klif i 2011, og viser også at utslipp av olje ble redusert i 2011 som følge av reduksjon i akutte utslipp. Det var i 2011 en økning i totale utslipp av kjemikalier, men en reduksjon i utslipp av de mest miljøfarlige kjemikaliene.

Utslipp av produsert vann ned

SDØEs andel av utslipp av produsert vann var i 2011 på 31 millioner m3. Dette er en nedgang på seks prosent fra 2010.

Draugen, Norne, Gullfaks og Troll stod for 77 prosent av utslippene av produsert vann fra felter SDØE har eierandeler.

Vannkuttet – andelen vann av væskeproduksjonen (summen av olje og vann), er på samme nivå som 2010 og ligger på 64 %. Siden 2003 har vannkuttet økt med 50 %, og det er forventet at vanninnholdet vil fortsette å øke i årene fremover.

Draugen, Norne, Gullfaks og Troll hadde alle et vannkutt på over 74 prosent, noe som er med på å forklare de store utslippene av produsert vann fra disse feltene. 

UTSLIPP PRODUSERT VANN

nokkeltall-produksjon2
Figur 5: Utslipp av produsert vann, samt andel vann av væskeproduksjonen (olje + vann).
 
Troll er en av de største utslippkildene til lavradioaktivt avfall i Nordsjøen. Radioaktive forbindelser som forekommer naturlig i reservoaret følger produksjonsstrømmen og slippes ut med produsertvannet. Utslippene er det samme i 2011 som i 2010.
 

Nedgang i utslipp av olje

Utslipp av olje fra produsertvann var på samme nivå i 2011 som i 2010 – 360 tonn. En betydelig reduksjon i akutte utslipp førte imidlertid til en total reduksjon i utslipp av olje.

Utslipp av olje skjer hovedsakelig gjennom utslipp av produsert vann, og denne utslippskilden stod for over 90 prosent av utslippene i 2011. Andre kilder til utslipp av olje er olje i drenasjevann, fortregningsvann og vann fra jetting (en metode blant annet benyttet for vasking av separatorer), samt akutte oljeutslipp. Av disse andre kildene sto akutte utslippene for 5 prosent i 2011, mot 55% i 2010. Utslipp fra jetting utgjorde 50 prosent av utslippene fra andre kilder. 

USLIPP OLJE

nokkeltall-produksjon2
Figur 6: Totale utslipp av olje til sjø, samt oljekonsentrasjon i produsert vann.


 
 
I 2011 var det to felt som SDØE har eierandeler som hadde en oljekonsentrasjon over myndighetskravet på 30 milligram olje pr. liter produsert vann sluppet ut til sjø. Dette var Oseberg Sør og Gjøa. Men siden Oserberg Sør reinjiserte over 99 % av det produserte vannet i 2011, hadde dette ingen innflytelse på utslippene av olje til sjø. Med veldig liten vannproduksjon utgjorde oljeutslippene fra Gjøa kun 0,3% av de totale SDØE-utslippene.

Gullfaks, Troll, Draugen og Norne var de største bidragsyterne og sto for til sammen 77 prosent av utslippene av olje. Draugen har den høyeste oljekonsentrasjonen av disse på 14,9 mg/l.
Lavradioaktivt avfall: Norsk olje- og gassvirksomhet genererer årlig omkring 25 tonn fast spesialavfall som har et forhøyet innhold av naturlig forekommende radioaktive stoffer. Dette spesialavfallet betegnes på norsk som lavradioaktive avleiringer (LRA) og på engelsk som LSA scale (Low Specific Activity Scale) eller NORM (Natural Occuring Radioactive Materials). LRA avsettes som forsteininger og slagg i prosess- og produksjonsutstyr og er uønsket av produksjonsmessige årsaker. Ikke alle avleiringer er radioaktive, men fra noe av avfallet er strålingen forhøyet i forhold til bakgrunnsstrålingen. Stråledosene er imidlertid ubetydelige. Den stråledose som offshorearbeidere mottar i forbindelse med LRA-arbeid er mindre enn én prosent av naturlig bakgrunnsstråling i Norge. I olje- og gassindustrien er lavradioaktive avleiringer mer et avfallsproblem enn det er et helse- og arbeidsmiljøproblem.

OSPAR-konvensjonen: Formålet med Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR) er å beskytte det marine miljøet mot forurensning. Konvensjon om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav, som er konvensjonens fulle navn, ble ferdigforhandlet i 1992, og erstattet de tidligere Oslo- og Paris-konvensjonene. Gjennom arbeidet i konvensjonens gruppe for olje- og gassvirksomhet utveksler landene erfaring med regulering av industrien, avtaler, prosedyrer og framgangsmåter. Konvensjonen danner basis for nasjonal lovgivning om utslipp av borekaks.

Analysemetode for olje i vann: Etter utfasingen av IR/Freon-metoden i 2002, ble det innført en ny standardmetode for analyse av dispergert olje i vann, ISO-9377-2, også kalt oljeindeks. Dette ble gjort i henhold til krav fra SFT og konvensjonen om vern av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR). Metoden kvantifiserer hydrokarboner med kokepunkt tilsvarende hydrokarbonfraksjonen C10 - C40. Denne metoden ble brukt frem til 2007, da metoden ble modifisert til ISO 9377-2 (Mod), som også inkluderer den mer flyktige hydrokarbonfraksjonen C7 - C10. Modifikasjonen av analysemetode gjør at en ikke kan sammenligne direkte resultater fom. 2007 med resultater tom. 2006. ISO 9377-2 (Mod)-metoden gir teoretisk et noe høyere resultat for konsentrasjonen av olje i vann, avhengig av hvor stor andel de lette komponentene utgjør av sammensetningen av oljen på det enkelte felt. Fra og med 2007 er myndighetskravet for maksimum tillatt oljeinnhold i utslippsvann (månedssnitt) 30 mg/l mot tidligere 40 mg/l.
>> petoro.no    |    Copyright 2012 Petoro