Innhold | Jeg slutter meg mer enn gjerne til alle dem som allerede har hengt superlativer på petroleumsåret 2011. For næring, nasjon og neste generasjon var det et år der fantastiske nye funn trekker den nasjonale gullalderen stadig lenger i retning neste århundreskifte. Også for Petoro ble vårt ti-års jubileumsår spesielt. Ikke i noe tidligere år har selskapet kunnet framvise større eget bidrag til verdiskaping fra statens olje- og gassportefølje (SDØE). Tre tanker i hodet | ||
Men så er det gjerne slik, at når den samstemmige begeistringen er som størst, så er det nyttig å la noen andre tanker slippe til. I det følgende prøver jeg meg på tre tanker i hodet samtidig - en dristig øvelse for en mann. "Ekspandere"er den ene, og mest lystbetonte tanken. Enten jeg tenker den for nasjonen eller for Petoro som er med på de nye store oljefunnene, så er det slik at funnet av Johan Sverdrup-feltet utvider perspektivet for norsk petroleumsvirksomhet. Vil skape verdier. Oppdrag og arbeidsplasser. Forlenge levetid. Skape oppmerksomhet, begeistring. Slå ut på meningsmålinger om folks holdning til næringen. Gjøre realfag til et mer spennende og nærliggende utdanningsvalg for flere unge. Hva kan vel være bedre enn et slikt nytt og virkelig stort oljefunn i Nordsjøen? Kanskje svaret på det er Skrugard/Havis? Et betydelig oljefunn som antakelig vil være av stor strategisk betydning for den videre utviklingen av våre nordområder og for virkelig å bringe vår nordligste landsdel inn i olje- og gassvirksomheten. På det politiske plan kan avklaring av grensen mot russisk sokkel være av tilsvarende epokegjørende strategisk betydning. En avklart grense gir grunnlag for satsing på områder vi så langt stort sett har latt ligge. Enigheten med Russland gjør at Norge også med større grad av trygghet og tyngde kan hevde seg som en arktisk stormakt. Norske olje- og leverandørselskaper bør se seg selv som sentrale internasjonale aktører i et område som kanskje skjuler den største andelen av verdens uoppdagede petroleumsressurser. | "Skape og sikre verdier"er tanke nummer to: Det har ikke alltid vært like lett å skape oppmerksomhet om de modne, til dels gamle, feltene. I 2011 greidde vi dét også, selv med Sverdrup på gullstol langt fremme i pannebrasken. Petroleumsmeldingen ga sterke føringer i retning å sikre verdiene i de gamle giganter. Petoro prioriterer for tiden arbeid på Snorre, Gullfaks og Heidrun. Det er nemlig slik at reserver og potensial for økt utvinning i de tre feltene utgjør om lag like mange fat olje som i Johan Sverdrup. Og viktigst: dette er reserver som vi har tilmålt tid til å hente ut. Venter vi for lenge, vil de modne feltene ikke har produksjon og inntekter nok til å ta nødvendige investeringer. En av utfordringene i forhold til statens portef��lje er å erstatte den høye produksjonen med nye reserver. Igjen var 2011 et meget godt år – med en reservetilførsel på 601 millioner fat oljeekvivalenter. Det gir en reserveerstatningsgrad på hele 160 prosent. Men det betyr ikke at vi har knekt koden for økt utvinning fra de modne feltene. Tre firedeler av reservetilførselen kom nemlig fra beslutninger om å investere i gasskompressorer på Troll og Åsgard. Slike investeringer har ligget i kortene omtrent fra dag én og må ikke forveksles med atskillig mer utfordrende investeringer for å øke oljeutvinningen fra de store modne feltene gjennom tiltak som økt tempo i produksjonsboring samt avanserte former for injeksjon for å drive ut mer olje. En slik form for økt utvinning står kun for om lag 100 av de 601 millioner fatene vi tilførte til våre reserver i fjor. Det vil kreve enda mer oppmerksomhet og modige avgjørelser å hente ut de siste dråpene fra modne felt, enn å utvinne Johan Sverdrup-feltet. | "Kontrollere"er en tanke som tvinger seg på, mer enn den ønskes velkommen. Med høy oljepris, rekordhøye investeringer og kjempeaktivitet på norsk sokkel, må vi passe på at ikke mangel på ressurser driver kostnadene i været og øker risikoen for redusert kvalitet. Håndtering av en slik situasjon stiller store krav til ledelse av både oljeselskaper og leverandører – og jeg forventer at sistnevnte sier klart fra, dersom kapasiteten nærmer seg grensen. Samtidig tror jeg at dersom vi kommer gjennom en slik opphetet fase med nøkternhet og kostnadseffektivitet i behold, vil vi ha et internasjonalt konkurransefortrinn. I så fall er vi bedre skodd til å tåle det, når vår sykliske næring neste gang beveger seg ned fra bølgetoppen. Vi bør ikke kun tenke kapasitet innenfor landets grenser. Nødvendige innsatsfaktorer som ingeniører, tjenester og fabrikasjonskapasitet er blitt langt mer globale. En del av kostnadskontrollen kan nettopp ligge i det at vi er del av en internasjonal virksomhet som virker i et globalt marked. Jeg vil tro at et Europa i økonomisk krise mer enn gjerne bidrar til videreutviklingen av norsk sokkel. Erfaringen tilsier at rasjonelle aktører tilpasser seg markedssituasjonen på en slik måte at aktivitet og kostnader ikke løper løpsk. Mest sannsynlig kommer industrien til å sikre verdiene i de tidskritiske modne feltene samtidig som vi utvikler de nye funnene. Skulle det mot formodning bli slik at vi må velge, ja så må valget falle på det å sikre maksimal utvinning av de økonomiske reservene i de modne feltene - de nye feltene vil ikke forsvinne. Her kommer Petoro til å følge godt med og være tydelige hvis vi ser kompetanse og ressurser bli overført fra våre viktigste modne felt til nye oppgaver. Uansett, med 2011 bak oss og nye 128 milliarder kroner tilført staten fra SDØE, har vi ikke bare all grunn til å glede oss over 2011 som et av de store årene i den norske petroleumshistorien, vi har også grunn til å se med glede fram til mange spennende tiår som ligger foran oss. KJELL PEDERSEN Administrerende direktør, Petoro AS | |