Årsrapport for SDØE og Petoro 2022
Last ned rapport     |     petoro.no

Ledelses­kommentar årsregnskap for SDØE

Formål

Petoro er fra opprettelsen i 2001 rettighetshaver for statens andeler i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg. Petoro skal ivareta SDØE-porteføljen på et forretningsmessig grunnlag. Ved utgangen av 2022 bestod porteføljen av 178 utvinningstillatelser, 6 færre enn ved inngangen til året. I januar 2022 gjennomførte Olje- og energidepartementet tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO 2021) hvor 7 utvinningstillatelser ble tildelt med SDØE-deltakelse. I løpet av 2022 ble det fradelt 2 utvinningstillatelser fra eksisterende lisenser med SDØE-deltakelse og 15 utvinningstillatelser ble tilbakelevert.

Bekreftelse

Årsregnskapet er avlagt i henhold til Bestemmelser om økonomistyring i staten, rundskriv R-115 fra Finansdepartementet og krav i Instruks om økonomistyring av SDØE i Petoro AS med de unntak som er innvilget for SDØE. Styret bekrefter at årsregnskapet, som består av bevilgningsregnskap og kapitalregnskap i kontante størrelser, gir et rettvisende bilde i samsvar med kontantprinsippet. Artskontorapporteringen viser regnskapstall for SDØE som rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter.  

Styret bekrefter videre at virksomhets-regnskapet er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge og gir et rettvisende bilde av SDØEs eiendeler, forpliktelser og resultat per 31. desember 2022.

Vurdering av vesentlige forhold

Bevilgningsregnskapet og kapitalregnskapet

I samsvar med supplerende oppdragsbrev datert 21. desember 2022 var SDØEs bevilgning til investeringer1 28,0 milliarder kroner. Bevilgning til driftsresultat2 var 559,3 milliarder kroner. Bevilgning til renter av statens kapital3 var 2,4 milliarder kroner. Driftsresultatet etter kontantprinsippet påvirkes først og fremst av prisen på olje og gass og av solgte volum fra SDØEs produksjon. Det er Equinor som ivaretar avsetningen av SDØEs produkter gjennom avsetningsinstruks gitt av Olje- og energidepartementet. 

Artskontorapporteringen etter kontantprinsippet viser netto rapporterte inntekter inkludert finansinntekter på 630,1 milliarder kroner i 2022 mot 255,8 milliarder kroner i 2021. Inntektene er i stor grad påvirket av vesentlig høyere olje- og gasspriser i 2022. Utgifter rapportert til bevilgningsregnskapet omfatter utbetaling til investeringer på 28,4 milliarder kroner og driftsutgifter på 75,0 milliarder kroner. Utbetalinger i 2021 knyttet til investeringer var 24,8 milliarder kroner og til drift 38,1 milliarder kroner. Utbetalinger til drift er i hovedsak knyttet til drift av felt og anlegg, prosesserings- og transportkostnader samt lete- og feltutviklingsutgifter. Utbetaling av finansutgifter kommer i tillegg. Avskrivninger på felt og anlegg var 26,3 milliarder kroner i 2022 mot 25,6 milliarder kroner i 2021. 
1Kap/post 2440.30
2Kap/post 5440.24
3Kap/post 5440.80
Virksomhetsregnskapet for SDØE inkluderer flere vesentlige estimater som er beheftet med usikkerhet og som bygger på skjønnsmessige vurderinger. Dette inkluderer blant annet balanseførte letekostnader, reserveanslag som grunnlag for avskrivninger, fjerningskostnader basert på estimater for kostnader som vil påløpe langt frem i tid og vurdering av nedskrivning av verdi på varige driftsmidler.  

Netto kontantstrøm til staten fra SDØE per årsslutt var 528 milliarder kroner, 342 milliarder høyere enn i fjor. Kontantstrømmen ble positivt påvirket av vedvarende høye olje- og gasspriser, og økt salg av gass. Økningen ble delvis motvirket av redusert oljesalg og økte kostnader knyttet til 3. parts gasskjøp for videresalg, samt økte produksjons- og transportkostnader.

Total produksjon var 1 044 tusen fat oljeekvivalenter per dag (kboed), en oppgang på 17 kboed sammenlignet med i fjor. 

Gassproduksjonen var på 109 millioner standard kubikkmeter (mill. Sm3) per dag, som er en økning på syv prosent sammenlignet med forrige år. Økningen skyldes i hovedsak økt gassuttak på Troll, et fullt produksjonsår for Martin Linge og oppstart av produksjonen fra Snøhvit etter brannen på Melkøya. Gjennomsnittlig realisert gasspris var 11,95 mot 4,78 NOK per Sm3 i 2021. Årsaken til de høye vedvarende gassprisene skyldes i hovedsak bortfall av russiske gassleveranser til Europa som følge av krigen i Ukraina. Effekten av dette bortfallet er lavere enn fryktet grunnet rekordhøy LNG import og reduksjon i etterspørsel i Europa sammenlignet med 2021.

Væskeproduksjonen var 359 kboed, 29 kboed lavere enn forrige år. Reduksjonen i væskeproduksjon skyldes primært naturlig produksjonsfall på flere modne felt og revisjonsstanser. I tillegg har uttak av NGL produkter fra gasstrømmen blitt redusert for å optimalisere verdien av gass i det sterke gassmarkedet. Reduksjonen ble delvis motvirket av bidrag fra et fullt produksjonsår for Martin Linge og oppstart av produksjonen fra Snøhvit etter brannen på Melkøya. Gjennomsnittlig realisert oljepris var 104 mot 70 USD per fat i 2021. Prisøkningen i USD ble imidlertid noe forsterket av svekket kronekurs slik at oppnådd oljepris målt i norske kroner var 988 mot 603 NOK per fat i forrige år. Økningen i oljepris sammenlignet med 2021 skyldes sterk etterspørselsvekst samtidig som tilbudet ikke har økt tilsvarende. Utviklingen har delvis snudd i andre halvår grunnet økende renter, lavere økonomisk vekst og frykt for resesjon. I tillegg har stabilt økende produksjon fra USA delvis kompensert for bortfall av russisk oljeimport.

Kontante investeringer var i overkant av 28 milliarder kroner, 3 milliarder kroner høyere enn 2021. Investeringene økte grunnet større aktivitet på Breidablikk og Ormen Lange fase III prosjektene og på Oseberg i forbindelse med oppgradering av gasskapasiteten. I tillegg har økt boreaktivitet på Heidrun og Valemon bidratt. Økningen er delvis motvirket av reduserte utbyggingsinvesteringer etter ferdigstillelsen av Martin Linge i 2021.

Totale driftskostnader var 103 milliarder kroner, 40 milliarder kroner høyere enn samme periode året før. Økningen skyldes i hovedsak økte kostnader for kjøp av 3. parts gass på 22 milliarder kroner samt økte produksjons- og transportkostnader. Økte kostnader for kjøp av 3. parts gass skyldes i hovedsak høyere gasspriser i kombinasjon med høyere volumer. Produksjonskostnadene var 23 milliarder kroner, i underkant av 6 milliarder kroner høyere enn i 2021. Økningen skyldes i hovedsak høyere kraftkostnader og økte CO2-kvotepriser, samt økt vedlikeholds-aktivitet på enkelte felt og anlegg.

Totale letekostnader i perioden var 2 milliarder kroner, hvorav netto 0,5 milliarder kroner er aktivert som balanseførte letekostnader.

Årsresultatet i 2022 var 539 milliarder kroner, 317 milliarder kroner høyere enn i fjor. Økningen skyldes i hovedsak høyere inntekter som følge av vesentlig høyere priser på olje og gass, samt økt salg av gass fra Troll, Martin Linge og Snøhvit.

Bokførte eiendeler var 328 milliarder kroner per 31. desember 2022. Eiendelene består i hovedsak av driftsmidler tilhørende feltinstallasjoner, rør og landanlegg, samt kortsiktige kundefordringer. Egenkapitalen var ved årets slutt 198 milliarder kroner, som er en økning på 11 milliarder kroner sammenlignet med 2021. Økningen skyldes at overføring til Staten er 11 milliarder lavere enn årets regnskapsmessige resultat. Samlet gjeld utgjorde 130 milliarder kroner, hvorav 69 milliarder var relatert til estimat for fremtidige fjerningsforpliktelser. Fjerningsforpliktelsene ble redusert med 10 milliarder kroner sammenlignet med 2021 som følge av oppdaterte fjerningsestimater og høyere diskonteringsrente.

Ved utgangen av året var porteføljens forventede gjenværende reserver 4779 millioner fat oljeekvivalenter (o.e.), en nedgang på 193 millioner fat o.e. sammenlignet med utgangen av 2021. Reservetilveksten var 188 millioner fat o.e. og kommer hovedsakelig fra prosjektene Dvalin (inkl. Dvalin Nord) og Irpa, samt Gullfaks Sør, Statfjord nedblåsing og Åsgard (Blåbjørn). Med en produksjon på 381 millioner fat o.e. ga dette en reserveerstatningsgrad på 49% sammenlignet med 80% i 2021 og 20% i 2020.

Tilleggsopplysninger

Riksrevisjonen er ekstern revisor og bekrefter årsregnskapet for SDØE. Ved avslutningen av den årlige revisjonen utsteder Riksrevisjonen et avsluttende revisjonsbrev (beretning) som oppsummerer konklusjonen fra revisjonsarbeidet. Resultatet av revisjonen vil bli rapportert innen 1. mai 2023. 

Styret har engasjert PwC til å foreta finansiell revisjon av SDØE-regnskapet som ledd i selskapets internrevisjon.  PwC avgir som intern revisor en revisoruttalelse til styret i Petoro AS om årsregnskapet etter kontantprinsippet og etter regnskapsprinsippet i henhold til internasjonale revisjonsstandarder. 
sign_nor