Johan Sverdrup - Photo: Øyvind Hagen - Statoil

Årsberetning ytre miljø 2014:
Liten økning i utslipp av CO₂ i 2014
Det var en liten økning i utslipp av karbondioksid fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i 2014. Det er også en liten økning i karbondioksidutslipp per oljeekvivalent produsert. Utslipp av nitrogenoksider til luft er stabile mens utslipp av svoveldioksid til luft gikk noe ned. Utslipp av flyktige hydrokarboner har gått opp med rundt 30 %. Utslipp av olje økte med 11 prosent i 2014. Det har vært en nedgang i totale kjemikalieutslipp på omlag 4000 tonn, samtidig har det vært en økning i utslipp av røde og svarte kjemikalier på 5,1 tonn til totalt 9,7 tonn.

Last ned utskriftsvennlig versjon

Om årsrapport for ytre miljø

Utvikling av utslippene relatert til SDØE sine eierandeler presenteres både som absolutte årlige utslipp, og som spesifikke utslipp – utslipp pr. produsert enhet. Spesifikke utslipp gir et mer representativt bilde av den historiske utviklingen, i motsetning til absolutte utslippstall alene. Årsrapporten for ytre miljø viser de siste års utslipp til luft (CO₂, NO_X, SO_X og nmVOC) og til sjø (produsert vann, olje og kjemikalier).

Grafer og figurer som presenteres i denne rapporten er basert på operatørenes rapportering til Norsk olje & gass og Miljødirektoratet for 2014. Alle utslippstallene er relatert til SDØEs portefølje av eierandeler, og beregnes ut fra installasjonenes totale utslipp i forhold til SDØEs eierandeler i feltene. Figurene viser utslipp til luft og sjø fra alle felt på norsk sokkel relatert til eierandeler for SDØE. Kun utslipp som omfattes av rapporteringskravene i Opplysningspliktforskriften er inkludert.

Rapporterte utslipp allokeres ikke etter eierskap i produksjonen, men knyttes til utslippspunkt. Det vil si at utslipp knyttet til nedstrøms prosessering av SDØEs olje- og gassproduksjon, på innretninger SDØE ikke har eierandeler, ikke er inkludert i dette utslippsregnskapet. Tilsvarende vil prosessering av all olje og gass på innretninger SDØE har eierandeler i inkluderes i utslippsregnskapet, uavhengig av om SDØE har eierandeler i oppstrømsfeltene.

Liten økning i CO₂-utslipp

SDØE sine CO₂-utslipp i 2014 var 3,2 millioner tonn – en økning på om lag seks prosent i forhold til 2013. Norne, Åsgard og Kristin bidrar mest til økningen i CO₂-utslipp. Økningen i CO₂-utslipp skyldes blant annet oppstart av lavtrykks-produksjon på Kristin og at Kristin og Norne hadde revisjonsstans i 2013, noe som gir en økning av utslipp i 2014 sammenlignet med 2013. Kristin hadde en økning på om lag 50 %, Norne hadde en økning på om lag 40 % og Åsgard hadde en økning på 11 %.

De spesifikke utslippene av CO₂ har økt noe siden 2013.

Stabile NO_x-utslipp

SDØE-utslipp av NO_X ligger på samme nivå som i 2013, rett over 12 000 tonn, mens utslipp pr. produsert enhet olje og gass fortsetter å øke. Hovedbidragsyterne til NO_X-utslippet er Troll, Heidrun og Gullfaks. Troll har en liten nedgang i HC-produksjonen, men en stor økning i NO_X-utslippet. Heidrun og Gullfaks har en stor nedgang i HC-produksjon, men samtidig en økning i NO_X-utslippet.

I henhold til den reviderte Gøteborgprotokollen som ble underskrevet i mai 2012 er Norges nye mål å redusere nasjonens totale NO_X-utslipp til 151 000 tonn i 2020. De totale NO_X-utslippene i 2014 var 148 000 tonn.

Næringslivets NO_X-fond, som store deler av olje- og gass-virksomheten er tilknyttet, har forpliktelser for NOX som er gitt i Miljøavtalen for NO_X 2011-2017. Der er det totale målet for perioden 2011-2017 er en reduksjon på 16000 tonn NO_X. Målet for 2011 og 2012 var en reduksjon på henholdsvis 3000 og 2000 tonn NO_X, disse forpliktelsen er oppnådd. Målet for 2013 og 2014 tilsammen er en reduksjon på 4000 tonn NO_X. Denne forpliktelsene er også oppnådd.

Nedgang i SO_x-utslipp

De totale SO_X-utslippene gikk ned fra 186 tonn til 164 tonn fra 2013 til 2014. Åsgard stod for om lag 50% av SDØE’s SO_X-utslipp i 2014. Årsaken til dette er utslipp av H₂S-gass via kaldfakkel. Nedgangen i SO_X-utslippene kommer i hovedsak fra Draugen og Norne. Draugen hadde økte SO_X-utslipp i 2013 på grunn av økt dieselforbruk til fartøyer og i tillegg produksjonsstans i september og og oktober, dette var ikke tilfellet i 2014 derfor har SO_X-utslippene gått betraktelig ned. Grunnen til at SO_X-utslippene fra Norne har gått ned til tross for at både gassproduksjon og eksport har økt at fordi H₂S-verdien i gassen har en lavere toleransegrense enn tidligere og dermed er det mindre H₂S i gassen.

I henhold til den reviderte Gøteborgprotokollen er Norges nye mål at nasjonens totale SO_X-utslipp skal være 22 000 tonn i 2020. De totale SO_X-utslippene i 2014 var 16 700 tonn.

Prosessindustrien i Norge er den dominerende kilden til utslipp av SO_X, hvor metallindustrien er den klart viktigste.

CO2

Figur 1: SDØE sine årlige CO₂-utslipp, samt utslipp pr. produsert enhet olje og gass. (Klikk på bildet for større versjon)

NOx

Figur 2: SDØE sine NO_X-utslipp, samt utslipp pr. produsert enhet olje og gass. (Klikk på bildet for større versjon)

SOx

Figur 3: SDØE sine SO_X-utslipp, samt utslipp pr. produsert enhet olje og gass. (Klikk på bildet for større versjon)

Økning i utslipp fra oljelasting

De totale utslippene av flyktige organiske forbindelser unntatt metan (nmVOC) fra felt SDØE har eierandeler i har gått opp med 34 % i 2014.

Kilder til utslipp av nmVOC er uforbrente hydrokarboner og diffuse prosessutslipp, samt utslipp fra lagring og lasting av olje. Utslipp fra lasting av olje offshore står for over 60 prosent av SDØEs totale utslipp av nmVOC.

SDØEs andel av nmVOC utslipp fra lasting av olje offshore gikk opp med om lag 70 prosent til 6800 tonn i 2014, mens volum olje lastet økte kun med 1 prosent. SDØE sin andel av utslipp av nmVOC fra lasting fra Åsgard, Gullfaks, Norne og Troll økte med henholdsvis omlag 1200, 1000, 400 og 250 tonn i 2014, og stod dermed for en stor del av SDØE sin totale utslippsøkning. Utfordringer med passiv renseteknologi for nmVOC ved lasting av olje er hovedårsaken til større utslipp fra lasting av olje på flere av feltene.

Store feltkomplekser som Gullfaks og Åsgard leverer olje fra andre felt og satellitter til markedet. I 2005 kom 30 prosent av oljen lastet fra felt som SDØE har eierandeler fra andre felt. Dette har økt mye de siste årene.

I henhold til Gøteborgprotokollen hadde Norge forpliktet seg til å redusere utslippene av nmVOC til 195 000 tonn i 2010. Utslippene var i 2014 på 140 000 tonn, godt under forpliktelsen. Olje- og gassvirksomheten stod for om lag en tredjedel av de totale utslippene. I henhold til den reviderte Gøteborgprotokollen er Norges nye mål å redusere nasjonens totale nmVOC-utslipp til 131 000 tonn i 2020.

Økning i utslipp av produsert vann

SDØEs andel av utslipp av produsert vann var i 2014 på 32,4 millioner m³. Dette er en økning på ti prosent fra 2013.

Troll, Gullfaks, Norne, Snorre og Draugen stod for 87 prosent av utslippene av produsert vann fra felter SDØE har eierandeler.

Vannkuttet – andelen vann av væskeproduksjonen (summen av olje og vann), ligger på 67 %. Dette er en økning på 1 prosent sammenlignet med 2013. Vannkuttet har økt fra 42 % i 2003 til 67 % i 2014, og det er forventet at vanninnholdet vil fortsette å øke i årene fremover.

Draugen, Norne, Gullfaks og Troll hadde alle et vannkutt på over 72 prosent, noe som er med på å forklare de store utslippene av produsert vann fra disse feltene.

Troll er en av de største utslippkildene til lavradioaktivt avfall i Nordsjøen. Radioaktive forbindelser som forekommer naturlig i reservoaret følger produksjonsstrømmen og slippes ut med produsertvannet. Utslippene har økt noe fra 2013 til 2014.

Økning i utslipp av olje

Utslipp av olje fra produsertvann i 2014 var 423 tonn. Dette er en økning på 10 prosent fra 2013 og samsvarer med økningen i utslipp av produsertvann. Økningen i utslipp av oljeholdig vann skyldes hovedsaklig at Norne hadde problemer med vanninjeksjon, på Troll skyldes endringene i utslipp av olje til sjø økt antall brønnstarter, og produsertvannøkningen med økende vannandel og økende utfordringer med separasjonseffektivitet. På Gullfaks skyldes økningen operasjonelle forhold og Oseberg hadde en nedstengt vanninjeksjonsbrønn i en lang periode. Oljeutslipp fra andre kilder gikk opp med 26 prosent, den største andelen kommer fra Vigdis og skyldes akutte oljeutslipp.

Utslipp av olje skjer hovedsaklig gjennom utslipp av produsert vann, og denne utslippskilden stod for 92 prosent av utslippene i 2014. Andre kilder til utslipp av olje er olje i drenasjevann, fortregningsvann og vann fra jetting (en metode blant annet benyttet for vasking av separatorer), samt akutte oljeutslipp. Av disse andre kildene sto de akutte utslippene for 32 prosent i 2013, mot 48 prosent i 2014. Akutte utslipp bidro dermed med 4 prosent av de totale oljeutslippene i 2014. Økningen i akutte utslipp skyldes hovedsaklig økning i akutte utslipp fra Vigdis, Visund, Eldfisk og Draugen.

I 2014 var det to felt som SDØE har eierandeler i som hadde en oljekonsentrasjon over myndighetskravet på 30 milligram olje pr. liter produsert vann sluppet ut til sjø. Dette var Oseberg Sør og Heimdal. Siden Oseberg Sør reinjiserte over 89 %, og Heimdal 92% av det produserte vannet i 2014, hadde dette ingen innflytelse på de totale utslippene av olje til sjø.

Troll, Draugen, Gullfaks, Norne, Snorre og Veslefrikk var de største bidragsyterne og stod for til sammen 87 prosent av utslippene av olje. Veslefrikk har den høyeste oljekonsentrasjonen av disse på 24 mg/l. Oljekonsentrasjon økte med 38 prosent på Gullfaks og 15 prosent på Norne fra 2013.

nmVOC

Figur 4: SDØE sine nmVOC-utslipp, samt utslipp fra lasting av olje pr. enhet olje lastet. (Klikk på bildet for større versjon)

UTSLIPP PRODUSERT VANN

Figur 5: Utslipp av produsert vann, samt andel vann av væskeproduksjonen (olje + vann). (Klikk på bildet for større versjon)

UTSLIPP OLJE

Figur 6: Totale utslipp av olje til sjø, samt oljekonsentrasjon i produsert vann. (Klikk på bildet for større versjon)

Økning i utslipp av farlige kjemikalier

Norsk oljeindustri er flinke på miljøvennlig kjemikaliebruk, men det vil fortsatt være fokus på null utslipp av miljøskadelige kjemikalier. Filosofien om nullutslipp ble lansert i 1997, og siden da har det vært en meget positiv utvikling på norsk sokkel. De to siste årene har det imidlertid vært en økning i utslipp av miljøfarlige kjemikalier, den store økningen i år skyldes utslipp fra gamle brønner og at det fra og med årsrapporteringen for 2014 skal rapporteres hvor mye brannvernskjemikalier som er brukt og sluppet ut. Selv om offshorenæringen nærmer seg null miljøskadelige utslipp til sjø, er det fortsatt et viktig mål å redusere disse utslippene ytterligere der det er mulig. I ”Stortingsmelding nr. 58 (1996–1997), Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling”, ble disse målene første gang beskrevet.

Kjemikalier er fortsatt nødvendige på norsk sokkel av tekniske og sikkerhetsmessige årsaker, men de brukes på miljøets premisser. Kjemikalier relatert til boreoperasjoner utgjør desidert mest av det totale utslippet av kjemikalier med 60 prosent for SDØEs portefølje, og 67 prosent for hele sokkelen sett under ett.

Kjemikalier deles inn i grønne, gule, røde og svarte kategorier i henhold til myndighetenes regelverk der røde og svarte kjemikalier kategoriseres som miljøfarlige (se beskrivelse av kategorisering på neste side). Kjemikalier som slippes ut på sokkelen er nå i all hovedsak i gul og grønn kategori.

Kjemikalieutslipp i grønn og gul kategori har gått ned og ligger nå på omlag 32 000 tonn sammenlignet med 36 000 tonn i 2013, for felter SDØE har eierandeler i. Totalforbruket har en nedgang på 16 % sammenlignet med 2013, dette skyldes blant annet nedgang i forbruk av bore og brønnkjemikalier grunnet mindre boring.

Utslipp av svarte kjemikalier hadde en økning i 2014 fra 2 tonn til 4 tonn. Heidrun, Åsgard, Troll og Oseberg bidrar mest til økningen. Hovedbidragene til utslipp av sorte kjemikalier kommer fra Troll (45%) og Heidrun (23%). Økningen i utslipp av sorte kjemikalier fra Åsgard skyldes utslipp av hylsetetningsolje fra en thruster på Åsgard A, for Heidrun skyldes økningen utslipp fra gamle brønner, for Troll og Oseberg skyldes økningen at brannvernkjemikalier fra og med rapporteringen i 2014 skal inkluderes, dette var ikke inkludert tidligere. 20 felt som SDØE har eierandeler i rapporterte utslipp av svarte kjemikalier i 2014.

Utslipp av svarte kjemikalier kommer generelt fra eldre installasjoner som har hydraulikksystemer uten retur for hydraulikkvæsken, samt fra brannvernskjemikalier som slippes ut i forbindelse med testing av utstyr. Hydraulikkvæskene er i stor grad erstattet av mer miljøvennlige kjemikalier, men det er fremdeles en del eldre kjemikalier igjen i hydraulikksystemene. Det foregår stor utskifting av sorte brannvernskjemikalier, disse blir erstattet av rødt klassifiserte kjemikalier som ikke inneholder organohalogener. Det forventes en gradvis reduksjon av utslippene av svarte kjemikalier over de neste årene etter hvert som disse blir fortrengt av nyere og mer miljøvennlige kjemikalier.

Utslipp av røde kjemikalier økte fra 2,6 til 5,7 tonn i 2014. 31 felter i SDØE sin portefølje slapp ut røde kjemikalier. Troll bidrar mest til økningen i utslipp av røde kjemikalier. 40 prosent av utslippene kommer fra Heidrun med 2,3 tonn, og 37 prosent kommer fra Troll med 2,1 tonn. Årsaken til økningen i totale røde utslipp skyldes hovedsaklig utslipp fra gamle brønner på Heidrun og økt forbruk av emulsjonsbryter på Troll på grunn av utfordrende separasjon.

Miljøevaluering av kjemikalier, Inndeling i henhold til Miljødirektoratets kategorier

Operatørselskapene vurderer kjemikalier ut fra deres miljøegenskaper. Som en generell kjøreregel blir kjemikalier kategorisert som følger:

Svart: Kjemikalier som i utgangspunktet ikke tillates sluppet ut. Tillatelse gis i spesielle tilfeller.
Rød: Kjemikalier som er miljøfarlige og som dermed bør skiftes ut. Krav gitt i tillatelsen at de spesielt prioriteres for substitusjon.
Gul: Kjemikalier som er i bruk, men som ikke er dekket av noen av de andre kategoriene. Gis normalt tillatelse uten spesiﬁserte vilkår.
Grønn (PLONOR): Kjemikalier som står på OSPARs PLONOR-liste, og som er vurdert til å ha ingen eller svært liten negativ miljøeffekt. Gis tillatelse uten spesiﬁserte vilkår.

KJEMIKALIER

Figur 7: SDØEs andel av kjemikalieutslipp pr. år. (Klikk på bildet for større versjon)

Klimagasser: Klimagasser er en samlebetegnelse på de seks gassene som omfattes av Kyoto-protokollen: karbondioksid (CO₂), metan (CH₄), lystgass (N₂O) og de tre fluorholdige gasstypene HFK-er, PFK-er og svovelheksafluorid (SF₆). Hovedtyngden av utslippene av klimagass utgjøres av CO₂, med ca. 82 % målt i CO₂ ekvivalenter.

CO₂-ekvivalent: CO₂-ekvivalent er en enhet som beskriver den effekten en gitt mengde av en drivhusgass har på den globale oppvarmingen, omregnet til CO₂-utslipp med tilsvarende effekt. Øvrige drivhusgasser har et annet oppvarmingspotensiale enn CO₂, og utslipp av disse gassene omregnes derfor til CO₂-ekvivalenter i et klimaregnskap.

CO₂-avgift og kvotehandel: CO₂-avgift og klimakvoteloven er de sentrale virkemidlene for å redusere utslipp av CO₂ i Norge. CO₂-avgiften var i 2014 på 0,98 kr/l olje og 0,98 kr/Sm³ gass. Kvoter er betegnelsen på fritt omsettelige tillatelser til utslipp av klimagasser. Én kvote tilsvarer utslipp av ett tonn karbondioksid (CO₂). Prisen på en klimakvote blir avgjort av markedet og bestemmes av tilbud og etterspørsel

Norskeutslipp.no: norskeutslipp.no er en nettside utarbeidet av Miljødirektoratet. Nettsiden gir en oversikt over utslipp til luft og vann fra alle sektorer i Norge, inkludert petroleumsvirksomheten.

Gøteborgprotokollen: Under Gøteborgprotokollen, som trådte i kraft i 2005, vurderes ulike gasser som fører til forsuring, overgjødsling og dannelse av bakkenær ozon. Protokollen omhandler svoveldioksid (SO₂), nitrogenoksider (NO_X), ammoniakk (NH₃) og flyktige organiske forbindelser (nmVOC).

NOX: Nitrogenoksider (NO_X) er avgasser som utskilles ved forbrenning av olje og gass. NO_X fører til sur nedbør og økt konsentrasjon av bakkenært ozon. Utslippene kan gi skadelige effekter på økosystemer og vegetasjon. I tillegg gir de helseskader for mennesker.

Næringslivets NO_Xfond: Oppstart i 2008. Fondet drives etter selvkostprinsippet. Alle midler som fondet mottar vil bli brukt til fondets formål: Redusere NO_X-utslipp på en kostnadseffektiv måte.

PEMS (Predictive Emission Monitoring System): En PEMS er en empirisk data modell som bygger på målte sammenhenger mellom kvaliteten på luft og brennstoff til forbrenningsprosessen, prosessens driftsparametere og utslipp til luft med avgassen. Typiske driftsparametere er trykk, temperatur, last og turtall. Når modellen er etablert vil systemet på basis av målte prosessparametere beregne utslipp til luft med høy grad av nøyaktighet.

SOX: SO_X er en samlebetegnelse på Svoveloksider (SO, SO₂ og SO₃). Av disse er det Svoveldioksid (SO₂) som det blir dannet mest av ved forbrenning, ettersom SO og SO₃ dannes i påfølgende kjemiske prosesser. Det settes derfor ofte likhetstegn ved utslipp av SO_X og SO₂. SO_X dannes ved forbrenning av stoffer som inneholder svovel, i hovedsak olje og kull, samt ved en rekke industriprosesser.

SO_X gasser fører til sur nedbør, noe som gir forsuring av vassdrag, og skader på bygninger og annen infrastruktur. Ved inhalering har gassen også negative effekter på menneskers luftveisystem.

nmVOC: nmVOC (non-methane Volatile Organic Compounds) er en samlebetegnelse på flyktige organiske forbindelser unntatt metan. Gassene dannes og slippes ut ved lagring og lasting av råolje

Når nmVOC reagerer med nitrogenoksider (NOx) under påvirkning av sollys dannes ozon. Høye nivåer av ozon nær bakken kan føre til skader på helse, vegetasjon og materialer. nmVOC påvirker drivhuseffekten ved at det dannes CO2 når nmVOC reagerer med luft i atmosfæren.

Lavradioaktivt avfall: Norsk olje- og gassvirksomhet genererer årlig omkring 25 tonn fast spesialavfall som har et forhøyet innhold av naturlig forekommende radioaktive stoffer. Dette spesialavfallet betegnes på norsk som lavradioaktive avleiringer (LRA) og på engelsk som LSA scale (Low Specific Activity Scale) eller NORM (Natural Occuring Radioactive Materials). LRA avsettes som forsteininger og slagg i prosess- og produksjonsutstyr og er uønsket av produksjonsmessige årsaker. Ikke alle avleiringer er radioaktive, men fra noe av avfallet er strålingen forhøyet i forhold til bakgrunnsstrålingen. Stråledosene er imidlertid ubetydelige. Den stråledose som offshorearbeidere mottar i forbindelse med LRA-arbeid er mindre enn én prosent av naturlig bakgrunnsstråling i Norge. I olje- og gassindustrien er lavradioaktive avleiringer et avfallsproblem mer enn det er et helse- og arbeidsmiljøproblem.

OSPAR-konvensjonen: Formålet med Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR) er å beskytte det marine miljøet mot forurensning. Konvensjon om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav, som er konvensjonens fulle navn, ble ferdigforhandlet i 1992, og erstattet de tidligere Oslo- og Paris-konvensjonene. Gjennom arbeidet i konvensjonens gruppe for olje- og gassvirksomhet utveksler landene erfaring med regulering av industrien, avtaler, prosedyrer og framgangsmåter. Konvensjonen danner basis for nasjonal lovgivning om utslipp av borekaks.

Analysemetode for olje i vann: Etter utfasingen av IR/Freon-metoden i 2002, ble det innført en ny standardmetode for analyse av dispergert olje i vann, ISO-9377-2, også kalt oljeindeks. Dette ble gjort i henhold til krav fra SFT (nå Miljødirektoratet) og konvensjonen om vern av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR). Metoden kvantifiserer hydrokarboner med kokepunkt tilsvarende hydrokarbonfraksjonen C₁₀ - C₄₀. Denne metoden ble brukt frem til 2007, da metoden ble modifisert til ISO 9377-2 (Mod), som også inkluderer den mer flyktige hydrokarbonfraksjonen C₇ - C₁₀. Modifikasjonen av analysemetode gjør at en ikke kan sammenligne resultater direkte fra og med 2007 med resultater før 2007. ISO 9377-2 (Mod)-metoden gir teoretisk noe høyere resultat for konsentrasjonen av olje i vann, avhengig av hvor stor andel de lette komponentene utgjør av sammensetningen av oljen på det enkelte felt. Fra og med 2007 er myndighetskravet for maksimum tillatt oljeinnhold i utslippsvann (månedssnitt) 30 mg/l mot tidligere 40 mg/l.