Bærekraftsrapport
Petoro
Stikktittel%20undersider%202022
fn-bkmM%C3%A5l%2013%20RGB
fn-bkmM%C3%A5l%207%20RGB
fn-bkmM%C3%A5l%2017%20RGB
fn-bkmM%C3%A5l%2013%20RGB
fn-bkmM%C3%A5l%2017%20RGB
fn-bkmM%C3%A5l%207%20RGB

Utslipp av klimagasser

Line%2031

Klimarisiko, -mål og -strategi

Petoro anerkjenner at klimautfordringer gjør det nødvendig å begrense menneskeskapt påvirkning av klimasystemet og Petoro vil bidra til at olje- og gassindustrien på norsk sokkel blir ledende i å møte klimautfordringene. Klima er en integrert del av Petoros virksomhetsstyring og selskapet arbeider for at et bredt spekter av klimaeffektive løsninger og ny teknologi vurderes i utvalgte lisenser.

Petoro følger etablert standard for vurdering av klimarelatert risiko (TFCD – Task Force Climate Disclosure). Her skilles det mellom risiko og muligheter knyttet til overgangen til et lavutslippssamfunn (også kalt transisjonsrisiko) og den fysiske risikoen som følge av klimaendringene. Tabellen nedenfor gir en oversikt over ulike typer klimarelatert risiko, Petoros vurderinger og planlagte tiltak.
Klimarisiko%20og%20-tiltak_2022
Klimarisiko er gjenstand for jevnlig oppdatering i ledelse og styret som del av selskapets risikovurdering. Videre hensyntas ulike scenarier – deriblant IEAs scenarier – ved utarbeidelsen av Petoros prisprognoser for olje og gass. I disse prognosene inngår også sensitiviteter for fremtidig utvikling i prisen/kostnaden for gass, olje, kraft og CO2. Hensikten er å vurdere SDØE-porteføljens robusthet mot større pris- og kostnadsendringer, samt lønnsomheten i klimatiltak på sokkelen. I de neste avsnittene vil vi adressere de mest sentrale risiko-områdene nærmere.

Markeds- og omdømmerisiko: Som en følge av krigen i Ukraina er Norges posisjon som en stabil og sikker leverandør av gass og olje blitt mer sentral enn tidligere, ikke minst for Europa. Hovedtrekkene i global og europeisk energi- og klimapolitikk ligger imidlertid fast. Bruken av fossile brensler må reduseres skal målene i Paris-avtalen nås. EU har mål om å være klimanøytral innen 2050 og har hevet klimamålet fra 40 til 55 % utslippskutt innen 2030. For EU representerer det grønne skiftet et sentralt verktøy for å både oppnå klimamålene, men også for å redusere avhengigheten av importert energi, og da spesielt fra Russland.

Overgangen til fornybare energisystemer vil føre til at markedsrisikoen for SDØEs olje og gass øker, spesielt på lengre sikt. Samtidig er det behov for norsk gass på kort sikt, samt i overgangen til et nullutslippssamfunn på lengre sikt. Norsk sokkel generelt og SDØE-porteføljen spesielt, kjennetegnes ved svært lave klimagassutslipp i internasjonal sammenheng. Utslippsintensiteten til SDØE-porteføljen var i 2022 på 7,6 kg CO2e/boe. Til sammenligning er global utslippsintensitet av bransjenettverket Oil and Gas Climate Initiative (OGCI) oppgitt til å være på 18,9 kg CO2e/boe for 20211. Equinor oppgir for 2022 en utslippsintensitet på 6,9 kg CO2e/boe. Denne gjelder for oppstrømsvirksomheten og inkluderer også internasjonal virksomhet (se også fotnoten nedenfor). Også utslippene av metan på norsk sokkel ligger langt under andre regioner. I et klimaperspektiv er derfor olje og gass fra SDØE-porteføljen godt posisjonert. Ytterligere klimatiltak vil styrke denne posisjonen ytterligere.

Også teknologisk risiko representerer både en trussel og en mulighet for SDØE-porteføljen i et klimaperspektiv. Spesielt naturgass er på lengre sikt under press fra fornybar energi i SDØEs kjernemarkeder. Fremdeles skjer det en betydelig teknologiutvikling for fornybar energi og som vil utfordre konkurransekraften til olje og gass. Naturgass konkurrerer også i økende grad med utslippsfrie gasser som biogass og grønt hydrogen (fremstilt av fornybar kraft). Spesielt innenfor det sistnevnte satses det i Europa betydelige FoU-midler for å redusere kostnadene. Men også innenfor blått hydrogen og ammoniakk (fremstilt av naturgass) skjer det teknologisk utvikling, ikke minst knyttet til å utvikle effektive verdikjeder for fremstilling av hydrogen og for lagring av CO2.

Elektrifisering er det viktigste tiltaket for å redusere CO2-utslipp fra felt, anlegg og infrastruktur. Elektrifiseringen skjer i dag i all hovedsak ved bruk av kraft fra det norske kraftnettet. Tiltakskostnadene for videre elektrifisering er forventet å bli høyere enn de tiltak som er gjennomført eller besluttet så langt. I takt med at også andre deler av samfunnet elektrifiseres, stilles det i økende grad spørsmål om tilgang på elektrisk kraft og i hvilken grad elektrifisering av petroleumsindustrien skal prioriteres. Det er i denne sammenheng et uttalt politisk ønske om at krafttilførselen i større grad skjer ved at spesielt havvind kobles opp mot installasjonene. Hywind Tampen er et eksempel på en slik løsning, og hvor SDØE er en betydelig eier. Forventningen er at kostnadene for flytende havvind synker, spesielt som en konsekvens av stordriftseffekter, og kan representere en mulighet for å sikre kraft til elektrifiseringen av SDØE-porteføljen.

Regulatorisk risiko påvirker SDØE-porteføljen både på norsk sokkel og i markedene for SDØEs olje og naturgass. Igjen representerer dette både en mulighet og en trussel. Eksempelvis vil økte CO2-kostnader redusere verdien av SDØE-porteføljen, samtidig som økte utslippskostnader gjør klimatiltak mer lønnsomme. EUs taksonomi åpner opp for at naturgass under visse betingelser kan karakteriseres som bærekraftig. Selv om betingelsene er strenge, så illustrerer dette at naturgass i en overgangsperiode fortsatt vil ha en sentral betydning i europeisk energiforsyning, og da spesielt på bekostning av kull. Det var lenge uklart i hvilken grad blått hydrogen ville bli møtt med andre regulatoriske rammebetingelser enn grønt hydrogen. Da utviklingen av grønt hydrogen og tilhørende fornybar kraft sannsynligvis ikke vil gå raskt nok innser nå flere viktige europeiske land at det må legges til rette for flere typer hydrogen. På lengre sikt kan det derfor åpnes opp en mulighet for at deler av SDØEs naturgass konverteres til blått hydrogen eller blå ammoniakk og tilføres markedene.

Petoros klimamål og -ambisjoner

Petoro har definert to sentrale klimamål for SDØE-porteføljen.

  • Mål om å redusere utslippene fra SDØE-porteføljen med minst 55 % innen 2030, målt mot 2005
  • Ambisjon om nær null utslipp fra SDØE-porteføljen i 2050
     
Målene tar utgangspunkt i SDØEs eierandeler i felt og landanlegg på norsk sokkel (scope 1 utslipp) og følger petroleumsskattelovens definisjon. Utslipp fra flytende enheter (rigger) er også inkludert2. I tillegg er også de deler av Kårstø-anlegget (Gassled) inkludert som ligger utenfor virkeområdet til petroleumsskatteloven. Det vil kreve en betydelig innsats sammen med partnere og operatører for å nå målet i 2030 (se også avsnitt Tiltak for reduserte utslipp av klimagasser i SDØE-porteføljen).

På lang sikt er ambisjonen at SDØE-porteføljen på norsk sokkel innen 2050 skal være tilnærmet utslippsfri (scope 1).

Klimastrategi og -tiltak

Petoro har vurdert hvilke utfordringer og muligheter omleggingen til et lavutslippssamfunn kan få for SDØE-verdiene på lengre sikt. I 2021 formulerte selskapet en egen strategi innenfor bærekraft og klima. Selskapets arbeid med klimarelaterte problemstillinger prioriteres innen følgende tre tema:

Redusere utslipp av klimagasser fra felt og infrastruktur
Elektrifisering av eksisterende felt er det viktigste tiltaket for reduksjon i CO2-utslipp fra produksjonen. De siste årene er det startet arbeid med å modne flere prosjekter for å erstatte gassturbiner med i hovedsak kraft fra land. I løpet av de to siste årene er det blitt tatt investeringsbeslutninger for elektrifisering av flere felt og anlegg med lang gjenværende levetid, slik som Troll, Oseberg, Draugen og Snøhvit (Hammefest LNG/Melkøya). Prosjektene er omfattende og krever store investeringer, men vil føre til betydelige reduksjoner i utslipp av CO2. For alle nye utbygginger på norsk sokkel der Petoro er partner etterstreber Petoro nullutslipp.

I takt med at også andre deler av samfunnet etterspør tilgang til kraft for nye grønne investeringer og tiltak for reduksjon av klimautslipp, stilles det i økende grad spørsmål om tilgang på elektrisk kraft og i hvilken grad elektrifisering av sokkelen skal prioriteres. For ytterligere reduksjoner av klimagassutslipp peker derfor elektrifisering med kraft fra havvind seg ut. Regjeringen har i Hurdalsplattformen uttalt at elektrifiseringen av sokkelen i størst mulig grad skal skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen.


Avkarbonisere olje og gass
Avkarbonisering av SDØE-porteføljens olje og gass vil på sikt være en forutsetning for vesentlige utslippsreduksjoner da størsteparten av utslippene skjer ved forbrenning av produktene olje og gass. Konvertering av spesielt gass til blått hydrogen og eventuelt videre til blå ammoniakk kan være en avgjørende løsning for fortsatt bruk av fossile brensler på lengre sikt. Fremstillingen av disse energibærerne forutsetter karbonfangst og -lagring. Nylig ble det tildelt to lisenser for CO2-lagring, en i Nordsjøen og en i Barentshavet. Et norsk-tysk samarbeid vil i 2023 utrede mulighetene for transport av hydrogen fra Norge til Tyskland. Også mulighetene for rørtransport av CO2 fra Tyskland til Norge skal utredes.
   
Åpenhet og rapportering
Olje og gass fra norsk sokkel generelt og SDØE-porteføljen spesielt har allerede i dag et konkurransefortrinn i form av lave utslipp fra produksjon og transport sammenlignet med annen olje og gass internasjonalt. Dette vil kunne videreutvikles til en viktig konkurranseparameter og gi SDØE-porteføljen styrket omdømme og muligens medføre økt betalingsvilje i markedene.
1 Kilde: OGCI.com. OGCIs utslippsintensitet er oppgitt for oppstrømsvirksomhet. SDØEs utslippsintensitet vil være lavere om kun oppstrømsvirksomheten hadde blitt lagt til grunn
2 Utslipp allokeres ikke etter eierskap i produksjonen, men knyttes til hvor produksjonen prosesseres. Det vil si at utslipp knyttet til prosessering av SDØEs olje- og gassproduksjon, på innretninger SDØE ikke har eierandeler, ikke er inkludert i dette utslippsregnskapet. Tilsvarende vil prosessering av all olje og gass på innretninger SDØE har eierandeler i inkluderes i utslippsregnskapet, uavhengig av om SDØE har eierandeler i oppstrømsfeltene som prosesseres på innretningen. Petoro følger NOROGs avgrensning, dvs. SDØEs utslipp fra felt og anlegg for de deler av petroleumsindustrien som følger petroleums-skattelovens definisjon. Det vil si at utslipp fra bygge- og installasjonsfase, maritime støttetjenester, helikoptertrafikk ikke er inkludert. Det samme gjelder de deler av landanleggene som ikke kan knyttes til utvinning offshore. Unntaket er de deler av Kårstø-anlegget som er tilknyttet landbasert virksomhet, og som er valgt inkludert i denne rapporten.