PERSPEKTIV 2014
Petoro - en drivkraft på norsk sokkel

Petoro ONS-MAGASIN 2014
tordlien
Foto: Ella Bye Mørland, OED

Olje- og energiminister Tord Lien:

Tilbyr stabilitet og attraktivt areal, ønsker seg investeringer og kostnadseffektivitet

Olje- og energiminister Tord Liens bidrag til å opprettholde høy og langsiktig verdiskaping fra petroleumsvirksomheten er stabile rammebetingelser og attraktivt areal. Fra selskapene ønsker han seg kompetanse, investeringsvilje, effektivisering og kostnadsreduksjon. Han vil ha en global klimaavtale, men mener næringen selv vet best hvilke tiltak som fungerer best.
gron strek
Snart ett år inn i sin – og Fremskrittspartiets – første erfaring som medlem av den norske regjeringen har Tord Lien markert seg som en entusiast på vegne av norsk olje- og gassvirksomhet.

«Petroleumssektoren er en pilar i det norske velferdssamfunnet. Gjennom over førti år har petroleumsvirksomheten hatt stor betydning for norsk velstand, vekst og verdiskaping. Vi kan trygt kalle petroleumsvirksomheten motoren i norsk økonomi. Det vil den være i mange tiår fremover. I dag er 250 000 personer sysselsatt direkte eller indirekte i petroleumsvirksomheten, fra Agderfylkene i sør til Finnmark i nord.»

Han viser til at olje og gass også har lagt grunnlaget for en teknologiledende industri som har levert produkter, løsninger og tjenester som trengs for å produsere ressursene på en bærekraftig og effektiv måte. «Den norskbaserte høyteknologiske leverandørindustrien er i dag vår nest største eksportnæring, etter salg av olje og gass. Norske produkter og tjenester leveres til alle verdenshjørner hvor det utvinnes petroleum, og på mange områder er vi i ledersjiktet», sier statsråden til Petoro Perspektiv

«Den sterke veksten vi har sett i investeringene de seneste årene, ser nå ut til å opphøre. Samtidig som det anslås en nedgang i investeringene for neste år, vil de historisk sett fortsatt ligge på et svært høyt nivå. Vi venter at dette nivået opprettholdes også i årene fremover. Utbyggingen av feltene Edvard Grieg, Ivar Aasen, Gina Krog og Aasta Hansteen medfører i dag store investeringer på sokkelen. Utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet vil også være viktig i årene fremover.»

Lien sier regjeringen er opptatt av å opprettholde et stabilt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. «Vårt hovedbidrag er stabile rammebetingelser og å tildele attraktivt areal. Målet er å utvikle nok lønnsomme prosjekter i alle faser av virksomheten, slik at vi kan opprettholde en høy, langsiktig verdiskaping fra sokkelen. Vi må lete mer, bygge ut nye funn, øke ressursuttaket fra eksisterende felt, utnytte eksisterende infrastruktur optimalt og etablere ny når det er lønnsomt.»

TIDSKRITISK ØKT UTVINNING
«Hvordan ser du på potensialet for økt utvinning og hvordan vi kan få mer ut av feltene som allerede er i produksjon?»

«I dag er forventet gjennomsnittlig utvinningsgrad fra feltene på norsk sokkel om lag 46 prosent. I et globalt perspektiv er dette svært høyt. Det er fortsatt et stort potensial for økt utvinning fra felt i drift på norsk sokkel. Statoil som en sentral operatør på sokkelen har satt seg mål om en gjennomsnittlig utvinningsgrad på 60 prosent. Hvert prosentpoeng økning i utvinningsgraden innebærer en brutto salgsverdi på om lag 300 milliarder kroner. Det er imidlertid viktig å understreke at utvinning av disse ressursene er teknisk utfordrende og kostnadskrevende. En rekke prosjekter for økt utvinning må gjennomføres i dag for å være lønnsomme, så derfor er det tidskritisk å få besluttet disse prosjektene. Vi trenger aktive, kompetente og investeringsvillige selskaper på norsk sokkel for å realisere dette potensialet.

Et bidrag fra myndighetene sin side for å øke utvinningen er støtte til forskning og utvikling av teknologi for økt utvinning. I april i år var jeg med på åpningen av forskningssenteret for økt utvinning ved Universitetet i Stavanger. Senteret er et samarbeid mellom industri og forskningsmiljøer. Norges forskningsråd vil støtte senteret med 80 millioner kroner over åtte år – i tillegg kommer fi nansiering fra industrien. Dette er et viktig bidrag for å bringe frem nye teknologiske løsninger for økt utvinning.»
KOSTNADER
«Det har vært en betydelig kostnadsvekst i olje- og gassektoren de siste årene. Hva kan næringen og myndighetene gjøre for å få kontroll på kostnadsutviklingen?»

«Kostnadene på norsk sokkel har økt betydelig de siste årene. Mye av kostnadsveksten kan tilskrives internasjonale forhold, men mange av kostnadskomponentene kan aktørene på norsk sokkel påvirke. Myndighetene har ansvar for å legge forholdene til rette og sikre stabile rammebetingelser. Aktørene har hovedansvaret for å få ned kostnadene.

Jeg forventer at næringen snur alle steiner og jobber aktivt for å utvikle enklere og smartere løsninger som gir økt produktivitet og lavere enhetskostnader. Da vil flere prosjekter bli lønnsomme. Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass innenfor forsvarlige rammer. Høye kostnader er en trussel for verdiskaping og skatteinntekter som følger med lønnsom produksjon.

I løpet av kort tid har vi nå erfart at en rekke prosjekter blir utsatt. Dette er prosjekter som representerer store mulige verdier for samfunnet. Lavere kostnader kan bidra til at disse prosjektene blir realisert. Det er derfor i myndighetenes interesse at det gjennomføres tiltak som gjør flere prosjekter lønnsomme, ikke å redusere aktiviteten.

Formålet med å redusere kostnader er å sikre at flere lønnsomme prosjekter blir gjennomført. Dette vil igjen kunne sikre økt aktivitet som også vil komme leverandørindustrien til gode.»

«Økte kostnader uten tilsvarende økte oljepriser fører til redusert kontantstrøm for oljeselskapene og dermed kapitalbegrensninger og strengere prioritering av prosjekter. Hvordan påvirker dette aktiviteten på norsk sokkel?»

«Rettighetshaverne på norsk sokkel er forpliktet til å lete, bygge ut og drive aktiviteten på en effektiv måte. Det betyr også at kostnadene holdes under kontroll. Dette er helt avgjørende for at verdiskapingen skal bli så høy som mulig.

Jeg er opptatt av tiltak som reduserer unødvendige kostnader. Stikkord er effektivisering, standardisering og god samhandling. Slike tiltak gir gevinst både gjennom bedre fortjeneste per fat og ved at en større del av vår ressursbase blir lønnsom å utnytte.

En rekke prosjekter, særlig på felt i drift, må gjennomføres i dag for å være lønnsomme. Disse prosjektene er tidskritiske. Dersom de blir utsatt på grunn av midlertidige kutt i investeringsbudsjettene hos selskapene, vil store verdier kunne gå tapt for samfunnet.

Min beskjed er klar: Kostnadsreduksjoner som betyr at selskapene lar lønnsomme ressurser være igjen i bakken, er ikke greit. Det å hente ut kun den aller mest lønnsomme oljen eller gassen fra et reservoar – «å skumme fløten» – er rett og slett ikke forenlig med de plikter rettighetshaverne har på norsk sokkel.»
LETING OG NORDOMRÅDENE
«Nå kommer 23. konsesjonsrunde, der Barentshavet sørøst ventes å bli åpnet for petroleumsvirksomhet – hvordan vurderer du potensialet for funn og utbygging av olje og gass i dette området og i Barentshavet for øvrig?»

«Da Barentshavet sørøst ble åpnet for petroleumsvirksomhet i juni 2013, var det første gang siden 1994 at nye områder ble åpnet på norsk sokkel. Estimatene til Oljedirektoratet, og den interessen vi har sett for Barentshavet sørøst i industrien, viser at dette er et spennende område som kan inneholde betydelige petroleumsressurser.

Arbeidet med 23. konsesjonsrunde er i gang. Departementet sendte tidligere i år et forslag til utlysning ut på offentlig høring. Det samles nå inn seismikk i Barentshavet sørøst. Søknadsfristen for 23. konsesjonsrunde er planlagt til andre halvår 2015.

Forslaget til utlysning representerer interessante og varierte muligheter, med både helt nye og spennende muligheter i Barentshavet sørøst og lovende områder i øvrige deler av Barentshavet og i Norskehavet. 23. konsesjonsrunde vil gi store, nye muligheter for Norge og Nord-Norge spesielt.

Petroleumsvirksomheten gir store muligheter i nord. Vi må utnytte de mulighetene vi nå har. Det er i denne sammenhengen petroleumssektoren bidrar med kapital, sysselsetting og kompetansebygging. Petroleumsvirksomheten er en vekstnæring. Petroleumsvirksomheten i nord vil også stimulere annen lønnsom næringsvirksomhet i regionen.»

KLIMA OG MILJØ
«Klimautfordringen nevnes ofte som den største utfordringen for oljevirksomheten. Hvordan bør myndighetene og aktørene i sektoren møte denne utfordringen?»

«Hvis verden ikke reduserer de globale utslippene av klimagasser, vil det kunne føre til alvorlige klimaendringer. Klimautfordringen krever globale løsninger og at alle land bidrar. Regjeringen prioriterer internasjonalt samarbeid på klimaområdet høyt og vil bidra til at internasjonale klimaforhandlinger fører til en bred og ambisiøs klimaavtale. Vi ønsker å forsterke klimaforliket, og vil føre en ambisiøs klimapolitikk med en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn innen 2050.

Samtidig er det også et faktum at verden trenger energi for å løfte millioner av mennesker ut av fattigdom. Det internasjonale energibyrået IEA slår fast at fossile energikilder kommer til å spille en viktig rolle i lang tid fremover. Vi må både løse klimautfordringene og produsere den energien verden trenger.

I Norge bruker vi store ressurser på utbygging av mer fornybar energi, karbonfangst- og lagring (CCS) og mange andre utslippsreduserende tiltak. Nærmest all kraftproduksjon på fastlandet baserer seg i dag på fornybar energi. Dette betyr at Norge, i motsetning til de fleste andre industrialiserte land, har relativt lave utslipp av klimagasser fra den innenlandske bruken av energi. Samtidig er vår offshorevirksomhet blant de reneste i verden. CO2-avgiften på utslipp fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen ble innført allerede i 1991.

Fra 2008 har offshore petroleumsaktivitet også vært omfattet av EUs kvotehandelsystem. Kombinasjonen av CO2-avgift og klimakvoter betyr at petroleumssektoren i Norge står overfor en høy pris på klimagassutslipp (over 450 kroner per tonn CO2). Dette har ført til betydelige utslippsreduksjoner fra sektoren, målt som unngåtte utslipp. Norsk gass er en viktig energibærer i mange land og har langt lavere utslipp enn alternativet, som er kull. Det betyr at de globale utslippene av klimagasser vil kunne reduseres betydelig om man erstatter gjennomsnittlige kullkraftverk med effektive gasskraftverk drevet på norsk gass. Derfor mener jeg at vi tar klimautfordringene på alvor, samtidig som vi er en viktig energieksportør.

Jeg mener at næringen selv vet best hvilke tiltak som fungerer best. Politikernes rolle er å legge rammene, slik at industrien kan fatte gode og effektive beslutninger. Dette gjelder også innenfor klimaområdet. Samtidig er jeg opptatt av å ha en god og nær dialog med næringen.»
«Rettighetshavere på norsk sokkel er forpliktet til å lete etter, bygge ut og drive aktiviteten på en effektiv måte. Det betyr også at kostnadene holdes under kontroll.»
Tord Lien
>> petoro.no    |    Copyright 2014 Petoro