PERSPEKTIV 2014
Petoro - en drivkraft på norsk sokkel

Petoro ONS-MAGASIN 2014
Roy Ruså - Foto: Emile Ashley
Roy Ruså, direktør for teknologi i Petroro. Hans analyser viser stort behov for effektivisering på norsk sokkel. Foto: Emile Ashley

Petoro maner til fellesløft for effektivisering

Nytenking nødvendig på sokkelen

Kombinasjonen av stadig høyere borekostnader og lavere produksjon per brønn truer lønnsomheten på norsk sokkel, mener Petoros direktør for teknologi Roy Ruså, som er klar på at nytenking er nødvendig for å sikre fremtidig lønnsomhet.
gron strek
«Vi har som mål å halvere kostnadene for etablering av nye brønner og doble boretakten på faste anlegg. Det er faktisk nødvendig for å få lønnsomhet i små funn og øke utvinningen fra modne felt», sier Ruså, som viser til analyser Petoro har gjennomført for å begrunne det ambisiøse målet.

FIREDOBLING AV KOSTNADENE
«Våre data er hentet fra et utvalg av de viktigste feltene i SDØE-porteføljen, og mønsteret er tydelig. På faste installasjoner er brønnkostnadene fi redoblet på ti år. På fl ytende installasjoner er kostnadene tredoblet i det samme tidsrommet», sier Ruså.

Borekostnader står i direkte sammenheng med tidsbruken, og økningene i disse kostnadene refl ekterer at det tar lengre tid enn tidligere å bore brønner. Petoros tall viser en tilsvarende reduksjon i boretakten, det vil si antall brønner per år.

«I de samme viktige feltene som er nevnt ovenfor, ble det i gjennomsnitt boret tre brønner per år i 2003. Tilsvarende tall i dag nærmer seg én brønn i året. Dette er stikk i strid med historiske erfaringer som viser at vi trenger fl ere brønner enn vi tror for å drenere reservene. I to av feltene ser vi for eksempel at det er minst 100 brønner igjen å bore. Med dagens lave boretakt vil dette ta mange tiår, noe som medfører en tidshorisont opp mot 2040–2060. Dette øker risikoen for at vi ikke får ut reservene innen feltenes levetid, og at vi derfor taper reserver», sier Ruså.

SYNKENDE UTVINNINGSTAKT
Økte kostnader og lavere boretakt er den ene siden av problemet. Den andre siden er reduserte utvinnbare reserver – som gjør at brønnleveransene blir mindre etter som tiden går.

«Selv om de samlede volumene som er igjen i de store modne feltene, er betydelige, er de lokalisert i stadig mindre ‘lommer’. Til gjengjeld er det svært mange av dem – flere enn vi tror», sier Ruså.

Ikke desto mindre er fremtidsutsiktene preget av synkende utvinningstakt.

«Utvinnbare reserver per brønn vil i fremtiden bevege seg ned mot bare fem–ti prosent av hva man fi kk ut av en brønn for ti år siden. Dersom kostnadsutviklingen fortsetter, vil det bli vanskelig å få lønnsomhet i brønnene, noe som vil føre til redusert utvinning», advarer Ruså.
TRUER NYE FELT
Økningen i brønnkostnader utfordrer ikke bare utvinning i modne felt. Den utfordrer også nye feltutbygginger.

«Om man ser bort fra Johan Sverdrup og Johan Castberg, har vi omkring 99 funn på norsk sokkel per februar 2014. To tredeler av disse funnene er mindre enn ti millioner kubikkmeter oljeekvivalenter (kbmoe), halvparten under 4,3 millioner kbmoe. I dag er det utfordrende å skape lønnsomhet i funn under tre millioner kubikkmeter (kbm) olje, og gass krever enda større utvinnbare reserver, siden gassprisen er relativt lavere enn olje», sier Ruså. «Brønnkostnadene utgjør nær 50 prosent av våre totale investeringer og er derfor helt sentrale for å skape lønnsomhet også i nye funn, ikke bare i modne felt. Den sterke økningen i kostnader per brønn utfordrer lønnsomheten også her», påpeker Petoros tekniske direktør.

Petoros ambisiøse mål krever radikal nytenking og en helt annen angrepsvinkel og andre tiltak enn forbedringer i størrelsesorden 15–20 prosent. Det viktigste virkemidlet vil være å øke effektiviteten, og etter Petoros oppfatning er det mulig å bli betydelig mer effektive – uten å øke risikoen.

Hva er det som ligger bak den økte tidsbruken?

«Innen boring har innsatsen gjennom mange år vært konsentrert om å levere kvalitet i henhold til planlagt tid og kostnad. Dette har drevet innsatsen i de enkelte fagmiljøene og hos leverandørene mot å unngå feil. Situasjonen er nå at alle feil er blitt like viktige å hindre. Dette bryter med det viktige prinsippet innen risikostyring som er å unngå de feilene som har størst sannsynlighet for å inntreffe, og/eller har de mest negative konsekvensene for måloppnåelsen», påpeker Ruså.

ALLE FEIL LIKE VIKTIGE
Ifølge Petoro-direktøren ender målet om feilfrie prosesser opp i detaljerte operasjonelle prosedyrer der alt oppleves som krav. I et slikt system er det liten frihet til å gjøre effektive tilpasninger i den operative gjennomføringen – i praksis blir det viktigere å følge prosedyren enn å gjøre det rette. I tillegg hemmes kreativitet og nyskapning fordi det oppleves som en økning av risiko.

«Dette er selvforsterkende prosesser, der gode hensikter skaper snikende ineffektivitet over tid», mener Ruså, som også fi nner noe av forklaringen i den historiske utviklingen av sokkelen.

«Antallet oljeselskaper og borerigger på norsk sokkel har økt betydelig de siste årene. Dette har ført til en uttynning av kompetanse både på operatør- og leverandørsiden. Et generasjonsskifte innenfor industrien vil forsterke disse effektene. Det er nok ikke til å nekte at opplæring av offshorepersonell er utfordrende med dagens arbeidstidsordninger», sier Ruså og avslutter med et hjertesukk: «Til slutt må vi erkjenne at gode tider og høy oljepris har bidratt til å dekke over den snikende ineffektiviteten.»
LEDELSEN SENTRAL
Løsningen på problemene dreier seg i første rekke om ledelse. Ambisiøse målsettinger kan raskt oppleves som lite motiverende i en organisasjon fordi målene krever at velkjente og etablerte arbeidsprosesser og løsninger utfordres. Å øke boretakten er dessuten ikke en problemstilling for boremiljøene alene. Petoro savner større engasjement i reservoarmiljøene og i driftsmiljøene på de faste installasjonene.

«For å øke effektiviteten må man søke løsninger både innen teknologi, måten vi arbeider på og i de organisatoriske aspektene som kompetanse, krav og kontraktsformer», mener Ruså, som peker på manglende teknologisk fornyelse på norsk sokkel som et eksempel.

«Nye måter å gjøre ting på og ny teknologi har stått helt sentralt i utviklingen av norsk sokkel. Boring og brønnsiden har fremstått som et av fyrtårnene og har bidratt til at norsk sokkel har vært sett på som et teknologilaboratorium. For leverandørene har bruk av deres løsninger i felt på norsk sokkel vært viktig for videre globalisert bruk», sier Ruså.

En indikator for å vurdere hvor raskt nye tekniske løsninger blir tatt i bruk, er å måle omsetning av teknologi som har vært på markedet mindre enn fem år, i prosent av total omsetning. I den globale analysen til en av Petoros store leverandører rangeres Norge nå som nummer 40 av 80 land. I 2005 omsatte samme leverandør dobbelt så mye i ny teknologi på det norske markedet, noe som gjorde Norge til en av de fem raskeste landene i verden når det gjelder å ta i bruk ny teknologi.

«Det kan sammenlignes med å kjøpe gamle versjoner av mobiltelefoner når nye allerede er på markedet», påpeker Ruså, og fortsetter: «Vi må erkjenne at vi er en konservativ bransje. Det ligger et stort potensial i fornyelse.»

Ruså mener at vi må være langt mer åpne for og sultne på å ta i bruk alternative fartøy eller midlertidige, modulære rigger til oppgaver som riggen gjør i dag. Oppgaver som er egnet for dette, er topphullsboring, ferdigstilling av havbunnsbrønner, plugging og klargjøring av nedstengte brønner.

«Forenkling av gjeldende prosedyrer er svært krevende. Den som skal få det til, må ha god forståelse for helse, miljø og sikkerhet så vel som operasjonell drift og forretningsmessige prioriteringer. Det er viktig å se etter totaleffekten av nye enkeltkrav og tiltak, og det er nødvendig å forstå den samlede risikoreduserende effekten av de krav og prosedyrer som skal gjelde.»

Ruså mener også at leverandørene i petroleumsindustrien må med på laget – både når det gjelder teknologi- og tjenesteleveranser.

«Innen boring har operatør, leverandør av boretjenester og boreentrepenør (reder) ulike insentiver i forhold til det å redusere brønnkostnader og øke boretakten. Leverandørenes økonomiske insentiver er i størst grad rettet mot å unngå feil og nedetid, og bare i varierende grad rettet mot annen effektivitet. Dette gjelder spesielt boreentrepenøren, som i stor grad betales per dag, nesten uavhengig av fremdrift. Her er det viktig å skape de rette insentivene og relasjonene gjennom utforming og utøvelse av kontrakter», påpeker Ruså.

«Til syvende og sist dreier dette seg om å utfordre våre egne tilvendte handlingsmønstre. Det er vanskelig – bare prøv! Vi har alle en jobb å gjøre med oss selv – og så har vi i neste omgang en jobb å gjøre sammen.»
Utfordringene
  • Kraftig økende brønnkostnader
  • For få brønner per år

Årsakene
  • Ensidig fokus på feilfrie leveranser
  • Manglende fokus på effektivitet
  • Få insentiver for leverandørene

Løsningen
  • Forenkling og industrialisering
  • Kost-nytte- og risikovurdering av enkelttiltak
  • Feltpiloter for å drive endring

Må bli mer effektive

Frem til år 2000 var det et langt større driv for effektivitet innen boring på norsk sokkel. I dag brukes det lengre tid enn før på å gjennomføre de samme oppgavene. En analyse gjennomført av Petoro viser at produksjonsboring ble utført langt mer effektivt for 20 år siden enn i dag. 25 typiske rutineoperasjoner som inngår i det å bore en brønn, ble gjort til gjenstand for sammenligning mellom boreoperasjoner på 1990-tallet og tilsvarende operasjoner i senere år. For å få mest mulig sammenlignbare forhold så man på boring fra overflaten og ned til toppen av reservoaret, i samme type felt og brønn. I gjennomsnitt ble disse deloperasjonene utført dobbelt så raskt på første del av 1990-tallet som de blir nå.

Om man vekter de forskjellige deloperasjonene i forhold til den totale boretiden, reduseres forskjellen til om lag 35 prosent. Det meste av endringene er drevet av ledelsens fokus på å levere kvalitet til avtalt tid og kost og uten HMS-hendelser. Noe av økningen i tid skyldes HMS-krav og -hensyn. En gjennomgang av hver enkelt av de 25 deloperasjonene viser at endret HMS-praksis kan forklare en tidsøkning på 4–5 prosent i forhold til 20 år tilbake. Justert for dette bør det være et forbedringspotensial på om lag 30 prosent bare ved innhenting av tidligere beste praksis.
>> petoro.no    |    Copyright 2014 Petoro