 Illustrasjon: Statoil Snorre 2040Lønnsomhet i lang tidEtter et omfattende arbeid og flere utsettelser ble lisenspartnerne i fjor høst enige om at en ny plattform gir det beste grunnlaget for utvinning av de gjenværende petroleumsressursene i Snorrefeltet. «Ressursgrunnlaget er stort, men det haster å komme i gang», sier Petoros lisensdirektør, Kjell Morisbak Lund.  | |||
Han beskriver Snorre 2040 som det største prosjektet for økt oljeutvinning – IOR – på norsk sokkel. Snorre har de nest største gjenværende oljereservene i produksjon, etter Ekofisk. Det totale gjenværende ressursgrunnlaget, inkludert ny plattform, kan sammenlignes med det nye store funnet Johan Castberg i Barentshavet. Valg av plattformløsning er et viktig steg på veien, men endelig investeringsbeslutning for Snorre 2040 gjenstår. En rekke teknologiløsninger har blitt vurdert underveis i prosjektet, både utnyttelse av de eksisterende plattformene Snorre A og B, utvidelse med undervannsløsninger mot plattformene og utvidelse med ny plattform. Til slutt falt altså valget på det siste. Lund understreker at en ny plattform ikke har vært noe mål i seg selv. «Forskjellige løsninger gir ulike mulighet til å sette brønner i bakken. Plattformen gir mange flere brønner enn alternativene. I siste instans er det det som avgjør det endelige reserveuttaket », sier han.  Kjell Morisbak Lund er lisensdirektør i Petoro. Foto: Emile Ashley | KLART LØNNSOMT Den nye plattformen, Snorre C, er planlagt som en brønnhodeplattform. Den skal knyttes sammen med de eksisterende plattformene for å utnytte totalkapasiteten på feltet maksimalt. Derfor får den nye plattformen også noe prosessutstyr. Investeringsrammen i prosjektet er stor, rundt 30 milliarder kroner. Det er betydelig, særlig i en situasjon der aktørene prioriterer stadig strengere. «Petoros fokus har vært på å analysere inntektssiden i prosjektet. Partnerskapet har valgt den løsningen som gir best økonomi over feltets levetid, og det er ny plattform. Her vil de største investeringene gi størst avkastning», fastslår Morisbak Lund. Petoros vurderinger av reservegrunnlaget har hele tiden ligget høyere enn lisenspartnernes. Og reservene har vist en økende tendens. «Vi har arbeidet veldig intensivt med dette både på egen hånd og sammen med operatør og partnere, og jo mer vi har jobbet, jo større reserver har vi sett. Dette er helt klart et lønnsomt prosjekt», sier Lund. Han mener at det høye aktivitetsnivået på norsk sokkel viser at det er blant de mest attraktive områdene i verden. | TIDSKRITISK PROSJEKT Beslutning om videreføring av Snorre 2040 er planlagt tatt i første kvartal 2015, og endelig beslutning om iverksettelse året etter. Kjell Morisbak Lund er opptatt av at tidsplanen holder. For lønnsomheten i prosjektet er tidsavhengig. «Reservene ligger jo i bakken uansett hva vi gjør, men lønnsomheten vil bli dårligere jo lenger man venter. Grunnen til det er at for hvert år som går, tappes feltet, trykket faller, og det blir færre fat igjen å produsere og dermed færre fat å fordele tilleggsinvesteringene på. Da kan kostnadene per fat bli så store at lønnsomheten forsvinner», sier Lund. Han er tilfreds med at partnerne i fellesskap har kommet frem til en god teknisk løsning for prosjektet. Andre løsninger som har vært vurdert, ville ført til at store petroleumsressurser ble liggende uutnyttet i grunnen. «Dette prosjektet er et eksempel på at Petoro kan være en aktiv bidragsyter for utviklingen i porteføljen. Vi ser den strategiske betydningen av å tenke langsiktig – og i dette tilfellet er lønnsomheten synliggjort.» Det er et stort reservepotensial på sokkelen. Erfaringene fra andre modne felt på norsk sokkel, og fra britisk sokkel forteller oss at det er avgjørende �� gå inn med tiltak for økt utvinning så tidlig som mulig. Både teknisk og økonomisk levetid har betydning for hvor mye vi klarer å få ut av feltet totalt sett. Hvis vi venter for lenge med de rette tiltakene, kan hele grunnlaget for prosjektet erodere – bokstavelig talt.» |  Foreløpig tegning av den planlagte Snorre C-plattformen, som primært skal brukes til å bore mange flere brønner frem mot 2040. En illustrasjon av brønnkapasiteten er borestrengene under plattformen. Helt til høyre i bildet er det et lite prosessanlegg. Illustrasjon: Statoil |