PERSPEKTIV 2014
Petoro - en drivkraft på norsk sokkel

Petoro ONS-MAGASIN 2014
0090779%20-%20Johan%20Sverdrup%20-%20Photo%20Statoil%20-%20Statoil
Illustrasjon: Statoil

Johan Sverdrup har historiske dimensjoner

Revitaliserer industrien

Utviklingen av gigantfeltet på Utsirahøyden er en stor begivenhet for norsk oljeindustri. «Johan Sverdrup-feltet betyr en revitalisering av bransjen. Det er lenge siden vi kunne telle fat i milliarder», sier Statoils direktør for Johan Sverdrup, Øivind Reinertsen, i samtale med Jan Terje Mathisen, som er Petoro-direktør med ansvar for samme prosjekt.
gron_strek
Reinertsen mener at funnet vil vise seg å være av historisk betydning både for samfunnet og petroleumsindustrien. «Her går vi inn og gjør et betydelig funn mens folk har begynt å snakke om solnedgang på norsk sokkel. Siden 70- og 80-tallet har det i grunnen bare vært gjort små oljefunn, og det har vært mye snakk om haleproduksjon og modne felt. Dette er en stor, positiv nyhet», sier Reinertsen, som begynte i Statoil i 1977 og har hatt en sentral rolle i det norske oljeeventyret. «Det har allerede hatt – og vil få – en enorm effekt på hvordan unge ser på industrien, og det vil tiltrekke nye folk.»

Jan Terje Mathisen legger til: «Det skaper nye perspektiver, både for samfunnet og for aktørene. Vi snakker om produksjon i et femtiårsperspektiv – våre barn og barnebarn kommer til å jobbe med dette feltet.»
 
Ny%20fil
Johan Sverdrup-direktører: Øyvind Reinertsen fra Statoil (t. h.) og Jan Terje Mathisen fra Petoro gleder seg over nye muligheter.  Foto: Kjell Jørgen Holbye

 
For å sette Johan Sverdrup i perspektiv: Etter at det i 2011 ble klart at funnene i prospektene Avaldsnes og Aldous utgjorde ett sammenhengende felt, fremstod det som det største offshorefunnet i verden på den tiden. På topp vil det stå for om lag 25 prosent av oljeproduksjonen på norsk sokkel. Det er forventet produksjon på feltet til 2070 – minst. 

Det kan være snakk om Norges nest største oljefelt – etter Ekofisk – det er helt sikkert blant de fire–fem største funnene på sokkelen. «Johan Sverdrup-reservene er faktisk på størrelse med de samlede gjenværende reservene i feltene Gullfaks, Heidrun, Oseberg, Snorre og Åsgard», sier Mathisen. Det skal bare i feltets første fase investeres hele 100–120 milliarder kroner. Det er en gigant. Men ikke nok med det: Oljen i feltet er svært tilgjengelig, og reservoaret har svært gode produksjonsegenskaper. 

«Nye funn av en slik størrelse har de siste tiårene  helst vært gjort i utilgjengelige områder, i Arktis, under tjukke saltlag eller på svære dyp. Vanskelig olje. Slik er det ikke i Johan Sverdrup. Her har vi grunt vann, et kjent område, nærhet til kysten og enkle grunnforhold. Alt ligger til rette – det er ‘back to basics’», sier Reinertsen, som kan fortelle at det andre borehullet på norsk sokkel ble boret i samme område allerede i 1966. I 1976 ble det boret noen hundre meter øst for funnet. Det ble påtruffet vann. I 2010–2011 ble det blink. «Det viser at dersom vi leter, finner vi», skyter Jan Terje Mathisen inn. De to er enige om at det nok er mer olje i Utsirahøyden, men det skal godt gjøres å finne flere felt av Johan Sverdrups størrelse.
«Vi snakker om produksjon i et femtiårsperspektiv 
– våre barn og barnebarn kommer til å jobbe med dette feltet.»

Jan Terje Mathisen
 For Petoro er Johan Sverdrup en inspirerende oppgave, forteller Mathisen. I en organisasjon med lang og tung erfaring med modne felt er det motiverende også å være med på et funn i en slik størrelsesorden. «Vi ser jo at hele organisasjonen blir motivert av at vi får anledning til å være med på et prosjekt av denne størrelsen og varigheten, og at vi også tiltrekker oss nye folk. Vi er med på å definere fremtiden», sier Mathisen. Reinertsen er enig. «Det er en historisk oppgave. Dette er det største industrieventyret i Norge på lenge. Jeg tror ikke vi skjønner hvor stort dette er, før vi går av med pensjon og leser om det i avisen», sier han med glimt i øyet.

UTBYGGINGSKONSEPT FOR FREMTIDEN
23. mars 2012 ble en såkalt pre unit-avtale mellom partnerne i lisensene (se faktaboks) undertegnet, og Statoil valgt til operatør for denne fasen. Det betyr at selskapet har operatørrollen frem til partnerskapet sender sin PUD – plan for utvikling og drift av petroleumsforekomster – til myndighetene tidlig i 2015 og dermed tar steget over til å bli et felt og en juridisk enhet. Frem til det må alle saker stemmes over og ha flertall i enkeltlisensene. Øyvind Reinertsen benytter anledningen til å skryte av partnerne: «Alle beslutninger så langt har vært enstemmige. Det har vi fått til, og det er litt uvanlig», sier han.

Blant de beslutninger som er tatt, er etableringen av et feltsenter bestående av fire faste  plattformer, inkludert  tre havbunnsrammer. Videre er det valgt løsning for eksport av oljen – og løsning for forsyning av elektrisk kraft fra land. Feltsenteret vil bestå av en prosesseringsplattform, en stigerørsplattform, en brønnhodeplattform og en boligplattform med 450 lugarer. Jan Terje Mathisen understreker at det har vært viktig å tenke driftskostnader helt fra starten. «Å holde kostnadene nede vil være avgjørende for feltets langsiktige lønnsomhet, og her er driftsperspektivet femti år. Ett feltsenter skaper oversiktlighet, og fire broforbundne plattformer gir synergieffekter.» 
FLEKSIBLE LØSNINGER
Utsiktene til svært lang levetid er også bakgrunnen for at Petoro har vært en aktiv pådriver for å bygge fleksibilitet inn i de teknologiske løsningene. Det betyr ekstra plass og vektkapasitet på plattformene for å møte fremtidige tilpasningsbehov. 
«Vi søker robusthet kombinert med fleksibilitet. Vi i Petoro vet mye om utfordringer i modne felt, og det blir ofte for trangt, rett og slett. Vi er klar over hvor vanskelig det er å få til verdiskaping i halen om vi ikke er forberedt», sier Mathisen, som har fått en enstemmig lisens med seg i disse bestrebelsene.  

Den politiske debatten rundt elektrifiseringen av feltet har ikke fått lov til å forstyrre planleggingsarbeidet. Teamene av ingeniører og fagfolk som står for planleggingen, har holdt oppmerksomheten på utviklingen av prosjektet. Alle, inkludert hele Stortinget, har da også vært helt klare på nødvendigheten av å sikre fremdrift i prosjektet. «Hvis man begynner å spekulere, mister man fremdrift. Men det er klart at kraftspørsmålet har lagt beslag på betydelig kapasitet på ledelsesnivå. I partnerskapet har vi oppnådd enstemmighet rundt valget å bygge ut fase én med kraft fra land. For neste byggetrinn og for de andre feltene på Utsirahøyden skal det nå planlegges med kraft fra land. Det aller viktigste er å sørge for at timeplanen holder», sier Øyvind Reinertsen, og ser frem til produksjonsstart sent i 2019.
«Jeg tror ikke vi skjønner hvor stort dette industri­eventyret er, før vi går av med pensjon og leser om det i avisen.»
Øivind Reinertsen
0090780%20-%20Johan%20Sverdrup%20-%20Photo%20Statoil%20-%20Statoil
Illustrasjon: Statoil
Johan Sverdrup
  • Petroleumsfelt i Nordsjøen, på Utsirahøyden, 140 km vest for Stavanger
  • Såkalt elefantfelt
  • Går over lisensene PL 265, PL 501 og PL 502
  • Partnere i PL 501: Lundin Norway 40 %, Statoil 40 %, Maersk Oil 20 %
  • Partnere i PL 265: Statoil 40 %, Petoro 30 %, Det norske oljeselskap 20 %, Lundin Norway 10 %
  • Partnere i PL 502: Statoil 44,44 %, Petoro 33,33 % Det norske oljeselskap 22,22 %
  • Kan være det nest største feltet etter Ekofisk, med 1800–2900 millioner fat oljeekvivalenter
  • Vil på det meste stå for 25 % av oljeproduksjonen på norsk sokkel. 315 000–380 000 fat olje per dag i fase 1, full produksjon: 550 000–650 000 fat olje per dag
  • Produksjonshorisont på 50 år 
  • Statoil er pre-unit-operatør
  • PUD (plan for utbygging og drift) skal leveres til myndig­hetene tidlig i 2015
  • Produksjonsstart er planlagt til sent i 2019
>> petoro.no    |    Copyright 2014 Petoro