 Illustrasjonsfoto: Harald Pettersen – Statoil «Feel the pain, share the gain»Styreleder Torjer Halle i Schlumberger Norge støtter Petoros syn på behovet for økt effektivitet i produksjonsboringene på norsk sokkel. «Dette er ikke et problem for oljeselskapene, men et industriproblem», sier Halle til Petoro Perspektiv, og peker på deling av risiko og gevinst som en del av løsningen.  | |||
Jeg er svært glad for at Petoro og Roy Ruså gjennomfører disse detaljerte analysene. Det vi ser, er en skremmende negativ utvikling av effektiviteten, og det å få det dokumentert på den måten Petoro har gjort, er veldig nyttig. Her må alle gjøre sitt for �� møte utfordringene.» Halle deler bekymringen for hva som i verste fall kan skje dersom industrien ikke kommer den økende tidsbruken i produksjonsboring til livs. «Skrekkscenarioet er at det ikke lenger blir lønnsomt å bore brønner fordi man ikke klarer å gjøre noe med fremdriften. Det er farlig. Hele industrien må samle seg om målet om økt effektivitet», mener Halle, og viser til Statoils arbeid for effektivisering som et godt eksempel. «Dette er et godt initiativ og i alles interesse. Bedre utnyttelse av folk og utstyr kan øke boretakten. Det betyr flere brønner og økt produksjon for Statoil, og økt omsetning for oss.»  Torjer Halle, styreleder i Schlumberger Norge, mener synkende effektivitet er et industriproblem. Foto: Kjell Jørgen Holbye Schlumberger-sjefen mener at manglende insentivstrukturer mellom operatør, borekontraktør og serviceselskap må ta mye av skylden for den lave effektiviteten. «Kontraktene er ikke optimalisert for effektiv drift. Det finnes så å si ikke insentiver for å gjøre ting fortere sammen som ett team», sier Halle. Han vil at industrien skal utvikle kontrakter som gjør at de ovennevnte selskapene – boreoperasjonens treenighet – tar felles risiko og derved stimuleres til felles innsats. «Feel the pain, share the gain» – det ville gitt en stor effektiviseringsgevinst», sier Halle. | «Skrekkscenarioet er at det ikke lenger blir lønnsomt å bore brønner fordi man ikke klarer å gjøre noe med fremdriften. Det er farlig.» Torjer Halle Han legger til at en annen årsak til ineffektivitet er knyttet til generasjonsskiftet som nå skjer på plattformene. «Nye folk går rett på 2–4-skiftordning, altså to uker på og fire uker av. Det er lite rom for opplæring, og læringskurven blir ganske flat. «Folk må hele tiden stanse opp og lese prosedyrer for å gjøre jobben sikkert. Det tar tid», fremholder han. MENTALITETSENDRING MÅ TIL En konsekvens av den økte tidsbruken er at potensialet i ny teknologi ikke blir utnyttet. Selv med utstyr som er mye bedre og feiler mindre, forsvinner gevinsten ved at tiden for feilretting er økt betydelig. Schlumbergers beregninger viser at det i dag tar dobbelt så lang tid å rette en feil som oppstår på 4000 meters dybde, enn det gjorde for ti år siden. «Blant årsakene til dette er halvt automatiserte rigger. Vi må fremdeles ha folk i soner på riggene som det egentlig ikke er meningen folk skal være i. Det gjør stans i operasjonene uunngåelig», sier Halle. Han mener at helautomatisering av rigger kan være en løsning. Uten folk i farlige områder vil det være mindre behov for stans i boringen og større rom for å tenke fremdrift. Men først og fremst må det en grunnleggende mentalitetsendring til. «For 10–15 år siden var mentaliteten en helt annen – fokuset var på fremdrift, nattskiftet prøvde å slå dagskiftet når det gjaldt meter boret. Jeg tror vi er helt nødt til å komme tilbake dit», sier Halle, uten at han vil spekulere i årsaken til at aktørene tenker annerledes. | RASKERE ADOPTERING AV NY TEKNOLOGI I følge Petoros undersøkelse er vi blitt langt tregere enn tidligere til å ta nye teknologiløsninger i bruk på norsk sokkel. Som leder for en av de største teknologileverandørene i bransjen kan Halle bekrefte funnene. Schlumberger opplever at det tar lengre og lengre tid før ny teknologi blir godkjent og tatt i bruk. «Kan det tenkes at de kompetente teknologiavdelingene i de store oljeselskapene ikke har det samme tidspresset på seg som de operative avdelingene?» spør Halle, som har opplevd at det har tatt så mye som fem år å få ny teknologi i bruk. «Operatøren taper penger på å bruke gamle løsninger, og leverandøren blir liggende fem år bak konkurrentene», slår Halle fast.  Illustrasjonsfoto: Harald Pettersen – Statoil RIKTIG BRUK AV TEKNOLOGI Etter hans syn vil fremtiden kreve stadig mer avansert teknologi i lete- og utvikl-ingsfasen og for reservoarovervåkning i produksjonsfasen, med tanke på optimal drenering av reservoarene. Her vil seismikk i samspill med modellbasert programvare spille en større og større rolle. Når det gjelder selve brønnkonstruksjonen fra havbunnen til toppen av reservoaret, etterlyser han mer standardiserte løsninger. «Her bør fokuset være på fremdrift og integritet. Det kan tenkes at denne delen av brønnen har fått for stor oppmerksomhet i ingeniørmiljøene, og at vi her kan ta i bruk mer standardiserte løsninger.» Men mange og svært strenge anbudskrav fra de spisse teknologimiljøene i de store selskapene gjør standardisering vanskelig. «Med så detaljerte og strenge krav får servicebransjen problemer med å utvikle gode standardløsninger. Det er åpenbart at dette er kostnadsdrivende», fastslår Halle. | Schlumberger
Fire fokusområderPå internasjonalt nivå arbeider Schlumberger med fire fokusområder: teknologi, holdbarhet, effektivitet og integrasjon. «På teknologisiden kanaliserer vi ressurser til grunnforskning for å få frem ‘game changing technology’. Når det gjelder holdbarheten til utstyr, mener vi at vi ligger etter annen industri, og det vil vi gjøre noe med», sier Halle. Han er opptatt av at holdbart utstyr vil frigjøre ressurser – både økonomisk og praktisk, i form av transportkostnader og plass på riggen – ved at antallet enheter kan reduseres. Når det gjelder integrasjon, handler det om å skape tettere samhandling mellom de forskjellige segmentene, noe som kan bidra til å skape synergieffekter som i siste instans kan komme sokkelen til gode. «Vi jobber med å få femten forretningsenheter til å jobbe tettere sammen. Det vil kunne gi læringseffekter, for eksempel fra landboring i USA, som kan komme til nytte her i et lengre perspektiv.» |