Årsrapport for SDØE og Petoro 2023
Last ned rapport     |     petoro.no

Årsberetning 2023

Petoro er forvalter av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), som representerer om lag en tredjedel av Norges samlede olje- og gassreserver. Selskapet har som mål å skape størst mulig verdi og oppnå høyest mulig inntekt til staten fra SDØE. 
SDØE-ordningen ble opprettet i 1985. Ordningen innebærer at staten deltar som direkte investor i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel slik at staten mottar inntekter, og pådrar seg kostnader forbundet med SDØE-andelene. Petoro opptrer som rettighetshaver, på lik linje med andre partnere, for statens andeler i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg.
 
Petoro bidro som forvalter av SDØE med en kontantstrøm på 277 milliarder kroner i 2023, anslagsvis 30 prosent av statens totale inntekter fra petroleumsvirksomheten for året.
 

Utviklingstrekk i omgivelsene

De siste årene har kriger og etterdønninger etter pandemien preget markedene. Mange land har de siste årene innført store tiltakspakker som skal bidra til energi- og klimaomstilling på eget territorium. Eksempler på dette er "Inflation Reduction Act" i USA og "Green Deal Industrial Act" i EU. Gjennom omfattende statlig virkemiddelbruk er målet å redusere klimagassutslippene, stimulere til industriutvikling og arbeidsplasser, samt sikre energiforsyningen. Tiltakspakkene har medført debatt om proteksjonisme, grønn handelskrig og manglende tro på internasjonale avtaler og samarbeid.   
 
I året som har gått har det blitt presentert en rekke analyser både internasjonalt og nasjonalt som i stor grad har det samme budskapet; det vil bli krevende å nå de klimamålsettinger som er satt. Det pekes gjennomgående på at det trengs handling og at mye må skje raskt om målene skal nås. På klimatoppmøtet i Dubai i slutten av desember ble det enighet om en avtale hvor landene anerkjente FNs klimapanels konklusjoner om at globale klimagassutslipp må nå toppen før 2025 hvis det skal være mulig å begrense global oppvarming til 1,5 grader. På tross av rekordhøye investeringer i fornybar energi og ny rekord i tilførselen av fornybarkapasitet, først og fremst solenergi, har utslippene i verden økt også i 2023.
 
Europa på sin side har vært gjennom en alvorlig energikrise og har på kort tid tilpasset seg bortfallet av russisk gass. Norge er i dag den klart største leverandøren av gass til kontinentet og det er gjennomført en rekke initiativ på norsk sokkel som har styrket leveranseevnen på kort og lengre sikt. Norsk sokkel er moden og vil på sikt kjennetegnes av fallende produksjon av både olje og gass. Samtidig viser Sokkeldirektoratets analyser at kun halvparten av de anslåtte totale utvinnbare ressursene så langt er produsert. Det er bred politisk enighet om at olje og gassaktiviteten i Norge skal utvikles, ikke avvikles.
 
Oljeprisen var i løpet av året innenfor området 70-90 USD per fat, omtrent på nivå som før Russlands invasjon av Ukraina. I første halvår ble oljemarkedet påvirket av finansiell uro utløst av banksektoren i Sveits og USA. Frykten for fallende etterspørsel førte til at OPEC+ fulgte opp med kutt. I 4. kvartal strammet oljemarkedet seg til etter hvert som det ble klart at etterspørselen globalt ikke falt. Oljeprisen gikk opp ytterligere som følge av krigen mellom Hamas og Israel, drevet av frykt for en bredere konflikt. 
 
En stor del av den tidligere russiske rørgass-importen er nå blitt erstattet av LNG, i stor grad på bekostning av leveranser til det asiatiske markedet. LNG-importen økte i 2023, i hovedsak som resultat av at Europa i første halvdel av 2022 fortsatt mottok gass fra Russland via Nord Stream. Norsk rørgasseksport har imidlertid falt i 2023, på grunn av omfattende planlagt vedlikehold og uplanlagte stanser. 
 
Gassprisen i 2023 var betydelig lavere enn i 2022, men var fremdeles på et historisk høyt nivå.  Årsaken til lavere gasspriser er sammensatt, men skyldes i hovedsak historisk høy import av LNG og lagerfylling i Europa, kombinert med lavere etterspørsel.
 
For å sikre og øke verdien av gjenværende reserver og ressurser på norsk sokkel, er det viktig at konkurransekraften opprettholdes gjennom kostnads- og klimaeffektive løsninger.  På norsk sokkel drives mange felt med kraft fra land, og de siste årene er det tatt beslutning om å elektrifisere flere sentrale felt og landanlegg, slik som Troll B/C, Oseberg og Snøhvit/Melkøya. Ifølge Sokkeldirektoratet vil nær halvparten av norsk olje- og gassproduksjon om noen år komme fra felt som er knyttet til kraftnettet på land. I 2023 ble den flytende havvindparken Hywind Tampen fullt operativ og bidrar med egengenerert fornybar kraft og kutt i CO2-utslipp for feltene Gullfaks og Snorre.
 
Antall alvorlige sikkerhetshendelser på norsk sokkel har vært stabilt de siste 10 årene. Fallende gjenstander dominerer fortsatt hendelsesbildet. Etterslepet på vedlikehold fra 2020 er i stor grad tatt igjen. Havindustritilsynets årlige kartlegging av risikonivået på norsk sokkel viser imidlertid en positiv utvikling. Det er viktig at industrien fortsetter forbedringsinnsatsen slik at antallet alvorlige hendelser reduseres ytterligere.
 
Trusselbildet har endret seg betydelig de siste årene, og beredskapen på norsk sokkel ble skjerpet ytterligere etter eksplosjonen som ødela Nord Stream gassrørene i Østersjøen. Equinor og Gassco har siden 2022 vært underlagt sikkerhetsloven, og industrien samarbeider tett med myndighetene om beredskap og sikkerhetstiltak.
 
De siste årene har det vokst frem store aktører med fokus på olje- og gassaktivitet på norsk sokkel, slik som Vår Energi og Aker BP. Dette skjer samtidig som mange av de tidligere tradisjonelle olje- og gasselskapene har endret sin strategi for å bli energiselskap. Det er fortsatt Equinor som er den dominerende operatøren i Petoros portefølje. Også de statlige aktørene har de siste årene tilpasset sine roller og fått nye oppgaver og navn. Fra 1. januar 2024 har Olje- og energidepartementet endret navn til Energidepartementet, Petroleumstilsynet til Havindustritilsynet og Oljedirektoratet til Sokkeldirektoratet.
 
Det har vært et høyt aktivitetsnivå og betydelige investeringer i olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel også i 2023. Prosjekter under utbygging består av funn, videreutviklings- og elektrifiseringsprosjekter som vil bidra med produksjon, inntekter og utslippsreduksjoner de kommende årene. I tillegg gir de arbeidsplasser og aktivitet for leverandørindustrien. Aktiviteten knyttet til feltnær leting har vært høy i 2023. Dette legger et godt grunnlag for fortsatt betydelige leveranser av olje og gass fra norsk sokkel og fra SDØE-porteføljen. Høyt aktivitetsnivå og generell kostnadsøkning medfører risiko for kostnads-overskridelser og forsinkelser. Det er behov for tett oppfølging av prosjekter i gjennomførings-fasen.
 
Olje - og energidepartementet sendte 28. april 2023 brev til relevante rettighetshavere, hvor det signaliseres at staten tar sikte på å benytte seg av hjemfallsretten ved utløpet av konsesjonstid, og ønsker et helstatlig eierskap for de sentrale delene av det norske gasstransportsystemet.  Det legges opp til at dagens modell, hvor Petoro forvalter statens eierskap gjennom SDØE, vil videreføres ved økt eller helstatlig eierskap.

Resultatsammendrag SDØE

Netto kontantstrøm til staten fra SDØE per årsslutt var 277 milliarder kroner, 251 milliarder lavere enn året før. Kontantstrømmen ble i hovedsak påvirket av nedgang i olje - og gassprisene fra ekstraordinære nivåer året før, samt lavere gassalg. Nedgangen ble delvis motvirket av økt kontantstrøm som følge av lavere kostnader knyttet til tredje parts gasskjøp og reduksjon i arbeidskapital. Til tross for betydelig nedgang sammenlignet med 2022, er kontantstrømmen for året den nest høyeste i Petoros historie.
 
Total produksjon var 994 tusen fat oljeekvivalenter per dag (kboed), en nedgang på 50 kboed sammenlignet med året før.
 
Gassproduksjonen var på 102 millioner standard kubikkmeter (mill. Sm3) per dag, som er en reduksjon på syv prosent sammenlignet med året før. Nedgangen skyldes i hovedsak revisjonsstans på Troll, samt midlertidig nedstengning av felt tilknyttet prosessanlegget på Nyhamna. Reduksjonen ble delvis motvirket av produksjon fra Snøhvit som var nedstengt første halvår i 2022 og Dvalin som startet produksjon i 2023. Gjennomsnittlig realisert gasspris var 5,76 mot 11,95 NOK per Sm3 året før. Årsaken til lavere gasspriser er sammensatt, men skyldes i hovedsak historisk høy import av LNG og lagerfylling i Europa, kombinert med lavere etterspørsel.
 
Væskeproduksjonen var 354 kboed, en reduksjon på 5 kboed sammenlignet med året før. Reduksjonen i væskeproduksjon skyldes primært naturlig produksjonsfall på flere modne felt og revisjonsstans på Troll C, delvis motvirket av økt produksjon fra Johan Sverdrup fase 2. Gjennomsnittlig realisert oljepris var 83 mot 104 USD per fat året før. Målt i norske kroner ble reduksjonen imidlertid noe motvirket av svakere kronekurs slik at oppnådd oljepris var 876 mot 988 NOK per fat året før. Reduksjonen i oljepris skyldes lavere etterspørselsvekst enn forventet grunnet økende renter, lavere økonomisk vekst og frykt for resesjon flere steder i verden. Effekten ble motvirket av økt geopolitisk uro og vedvarende kutt fra OPEC+.
 
Investeringer var 30 milliarder kroner, 1,6 milliarder kroner høyere enn året før. Økningen i investeringer skyldes høy aktivitet på flere felt med prosjekter i gjennomføringsfasen, delvis motvirket av lavere produksjonsboring på Troll.
 
Totale driftskostnader var 86 milliarder kroner, 17 milliarder kroner lavere enn året før. Reduksjonen skyldes lavere kostnader for kjøp av tredje parts gass, delvis motvirket av nedskrivninger av felt i drift.
 
Kostnader for kjøp av tredje parts gass var 15 milliarder kroner, 21 milliarder kroner lavere enn året før. Nedgangen skyldes vesentlig lavere gasspriser i kombinasjon med lavere volumer.
 
Produksjonskostnadene var 23 milliarder kroner, som er på nivå med forrige år. I 2023 har imidlertid CO2-kostnadene og drifts- og vedlikeholdskostnadene økt, men effekten ble motvirket av reduserte strømkostnader.
 
Transportkostnadene var i underkant av 12 milliarder kroner, som er 0,7 milliarder lavere enn året før.
 
I 2023 er anleggsmidler nedskrevet med til sammen 5,2 milliarder kroner. Martin Linge, Valemon og Nøkken er skrevet ned med henholdsvis 4,5, 0,5 og 0,2 milliarder. Hoveddriverne for nedskrivningene er oppdatering av produksjonsprofiler og kostnadsestimater.
 
Totale letekostnader i perioden var 1,7 milliarder kroner, hvorav utgiftsføring av tørre brønner boret i løpet av året utgjorde 0,4 milliarder kroner og tidligere balanseførte letekostnader før 2023 utgjorde 0,7 milliarder kroner.
 
Resultat etter finansposter var 266 milliarder kroner, 273 milliarder kroner lavere enn året før. Reduksjonen skyldes i hovedsak lavere inntekter som følge av vesentlig lavere priser, samt lavere gassalgsvolumer.
 
Bokførte eiendeler var 295 milliarder kroner per 31. desember 2023. Eiendelene består i hovedsak av driftsmidler tilhørende feltinstallasjoner, rør og landanlegg, samt kortsiktige kundefordringer. Egenkapitalen var ved årets slutt 187 milliarder kroner, som er en reduksjon på 11 milliarder kroner sammenlignet med året før. Reduksjonen skyldes at overføring til Staten er 11 milliarder høyere enn årets regnskapsmessige resultat. Samlet gjeld utgjorde 107 milliarder kroner, hvorav 75 milliarder var relatert til estimat for fremtidige fjerningsforpliktelser. Fjerningsforpliktelsene økte med 6 milliarder kroner sammenlignet mot 2022, primært som følge av oppdaterte fjerningsestimater.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

I 2023 var det totalt 18 alvorlige hendelser i SDØE-porteføljen. Dette gir en alvorlig hendelsesfrekvens på 0,56, og representerer en svak forverring fra 0,54 i 2022. Fallende gjenstander dominerer fortsatt hendelsesbildet. Personskadefrekvensen var 4,11, om lag på samme nivå som i 2022. Petoro setter alltid sikkerhet først, og denne holdningen blir tydelig kommunisert gjennom selskapets forventninger til HMS-ledelse og HMS-kultur i lisensene. I et storulykkeperspektiv er Petoro opptatt av læring på tvers av porteføljen samt å sikre kvalitet i risikovurderinger. Petoro har i løpet av året gjennomført flere ledelsesbesøk med fokus på HMS på utvalgte felt og landanlegg.

Virksomhetens hovedaktiviteter i 2023

Ved utgangen av året bestod SDØE-porteføljen av 175 andeler i utvinningstillatelser, tre færre enn ved inngangen til året. I januar 2024 gjennomførte Olje- og energidepartementet tildeling i forhåndsdefinerte områder hvor ytterligere 20 utvinningstillatelser ble tildelt med SDØE-deltakelse. Som den største partneren på norsk sokkel, og med det en unik oversikt, er Petoro godt posisjonert til å se muligheter og bidra til læring på tvers av porteføljen. Selskapet arbeider derfor aktivt for å bruke sin posisjon til å skape verdier for eier.
 
Porteføljen består av 43 produserende felt. Prosjektene Johan Castberg, Kristin Sør fase 1, Ormen Lange fase 3, Troll Vest elektrifisering samt Oseberg økt gasskapasitet og del-elektrifisering er under utbygging. 
 
Produksjon fra de modne oljefeltene dominerer fortsatt væskeproduksjonen fra SDØE-porteføljen, selv om Johan Sverdrup utgjorde 34 prosent av produksjonen i 2023. Feltene Troll, Snorre, Oseberg, Åsgard, Heidrun, Gullfaks og Grane, stod for 43 prosent av den totale væskeproduksjonen for året. Gassens andel av total produksjon utgjorde om lag to tredjedeler i 2023. Om lag 70 prosent av gassproduksjonen kom fra feltene Troll, Ormen Lange og Oseberg.
 
Petoros strategi beskriver selskapets målrettede innsats for å skape størst mulig verdi fra SDØE-porteføljen. Strategien har tre prioriteringer: (1) Modne felt, hvor målet er å skape flere investeringsmuligheter, (2) Områdeutvikling, hvor målet er å finne løsninger på tvers av porteføljen, (3) Mennesker og natur, hvor målet er å ta vare på våre omgivelser.          
 
Gjennom en fokusert oppfølging understøttet av faglig dybdeinnsats, jobber Petoro for å forsterke mulighetene for verdiskaping med vekt på langsiktig forretningsutvikling.
 
Petoro var deltaker i 11 letebrønner i 2023. Disse resulterte i 7 funn, men 5 av funnene karakteriseres som tekniske/ikke-kommersielle. Obelix Upflank (PL1128) i Aasta Hansteen-nærområde og Røver Sør (PL923) i Troll nærområde anses begge som kommersielle funn.
 
Ved utgangen av året var porteføljens forventede gjenværende reserver 4 475 millioner fat oljeekvivalenter (o.e.), en nedgang på 304 millioner fat o.e. sammenlignet med utgangen av 2022. Reservetilveksten var 59 millioner fat o.e. og kommer hovedsakelig fra feltene Snorre og Visund som følge av noe forlenget økonomisk haleproduksjon. Med en produksjon på 363 millioner fat o.e. ga dette en reserveerstatningsgrad på 16% sammenlignet med 49% i 2022 og 80% i 2021.
 
Øvrig informasjon om selskapets aktiviteter i 2023 er omtalt i kapittel 3. Årets aktiviteter og resultater.

Oljeproduksjon/-pris

Oljeproduksjon og -pris

Gassalg/-pris

Gassalg og -pris

Reserveerstatningsgrad

Reserveerstatningsgrad

Forskning og utvikling 

Petoro bidrar til forskning og utvikling (FoU) ved at SDØE dekker sin andel av operatørens kostnader til generell forskning og utvikling i henhold til regnskapsavtalen. Midlene disponeres av de respektive operatører. Dette utgjorde totalt 703 millioner kroner for SDØE i 2023. I tillegg kommer prosjekter rettet mot feltspesifikk kvalifisering av nye løsninger eller førstegangs bruk av teknologi i lisenser der kostnadene belastes interessentskapene. Petoro initierer i begrenset grad egne teknologiutviklingsprosjekter.

Avsetning av produktene

All olje og NGL fra SDØE-porteføljen selges til Equinor. SDØEs naturgass avsettes av Equinor sammen med Equinors egen naturgass for statens regning og risiko. Petoro har som oppgave å følge opp at Equinor utfører avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen i samsvar med avsetningsinstruks gitt til Equinor. Målsettingen i avsetningsinstruksen er å oppnå en høyest mulig samlet verdi for Equinors og SDØEs petroleum og sikre en rettmessig fordeling av verdiskapingen. Petoro har i 2023 hatt særlig oppmerksomhet på markedssituasjonen, potensielle interesseulikheter samt saker av stor verdimessig betydning.
 
I 2023 har Petoro prioritert saker innenfor avsetning av både olje og gass. Selskapet har hatt særlig søkelys på tiltak for å øke gassproduksjonen for å kunne levere mest mulig gass til det europeiske markedet fremover. I tillegg har selskapet hatt særlig oppmerksomhet på i hvilken grad avsetningsmodellene oppfyller målene i Avsetningsinstruksen om maksimal verdiskaping og rettmessig fordeling mellom Equinor og SDØE.
 
Petoro er opptatt av at produktene avsettes slik at høyest mulig pris oppnås, og at porteføljens fleksibilitet blir benyttet til å oppnå en høyest mulig verdiskaping. I denne sammenheng er optimal videreutvikling, regularitet, utnyttelse av kapasitet og fleksibilitet i produksjonsanlegg og infrastruktur av stor betydning.
 
Det har blitt gjennomført utvalgte kontroller for å sikre at SDØE får sin rettmessige andel av inntekter og kostnader relatert til avsetningen. Det er tatt flere prinsipielle avklaringer relatert til avsetningen og Petoro har gjennom året hatt dialog med Nærings- og Fiskeridepartementet på områder i instruksen. Videre har selskapet hatt utstrakt dialog med Equinor, herunder oppfølging av felles mål for kostnader og verdiskaping.

Arbeidsmiljø og kompetanse

Selskapets personalpolitikk skal sørge for at Petoro er en attraktiv arbeidsplass for eksisterende og fremtidige ansatte.
 
Petoros ansatte har lang erfaring fra petroleumsvirksomheten og høy faglig kompetanse. Den enkelte ansatte er avgjørende for selskapets leveranser og suksess, og styret legger vekt på at selskapet tilbyr konkurransedyktige betingelser og et stimulerende arbeidsmiljø som tiltrekker personer med riktig kompetanse. Muligheter for faglig og personlig utvikling bidrar til å tiltrekke, beholde og utvikle dyktige medarbeidere.
 
Når det gjelder mangfold, inkludering og likestilling utarbeides det en årlig plan med konkrete tiltak, som dekker disse områdene. Dette sikrer at selskapet jobber aktivt, målrettet og planmessig. Mer utfyllende informasjon om området redegjøres for i selskapets bærekraftsrapport som publiseres senere i år.
 
Selskapet hadde 73 ansatte ved utgangen av året, tre flere ansatte sammenlignet med året før. Det var syv nyansettelser i 2023. I tillegg hadde én ansatt signert kontrakt med oppstart i 2024.
 
Snittalder i selskapet er 52 år, 53 år for menn og 50 år for kvinner. Kvinneandelen i Petoro har siden 2009 vært i overkant av 30 prosent og var 37 prosent i 2023, som er en økning på 3 prosent sammenlignet med 2022. Selskapet har hatt minst 40 prosent kvinner i selskapets styre etter oppstart. Reglene for valg av ansattes representanter til styret krever en representant for hvert kjønn. Kvinneandel i selskapets styre er 57 prosent. I dag er andel kvinner i selskapets ledelse 50 prosent, samme andel som i 2022. I arbeidsmiljøutvalget og samarbeidsutvalget er det fire kvinner av totalt seks representanter, samme andel som i 2022.
 
Petoros lønnssystem består av ulike grupper ansatte, herunder ledelse, senior rådgiver og rådgiver. Åtte prosent av selskapets ansatte tilhører kategorien ledelse, mens henholdsvis 84 prosent og åtte prosent tilhører gruppen senior rådgiver og rådgiver. I ledelsen utgjør kvinners totale kompensasjonspakke 100 prosent av menns. Tilsvarende prosentandel for senior rådgivere og rådgivere er 97 prosent og 109 prosent.
 
Selskapet har flere medarbeidere med ulik etnisk bakgrunn. Blant selskapets ansatte er det ni ulike nasjonaliteter i tillegg til norsk.
 
Det var i 2023 to tilfeller av frivillig deltid i Petoro og ingen midlertidige ansatte. Fem personer har tatt ut foreldrepermisjon i løpet av året.
 
Sykefraværet var 2,5 prosent mot 3,1 prosent året før. Selskapet vurderer dette som lavt. For å fremme god helse og forebygge frafall, vektlegger selskapet tett oppfølging og dialog slik beskrevet i avtale om inkluderende arbeidsliv. Det var ingen arbeidsulykker blant selskapets ansatte i løpet av året. Som et ledd i arbeidet med å ivareta et godt arbeidsmiljø gjennomfører selskapet årlige medarbeiderundersøkelser som følges opp med tiltak.
 
Selskapet har arbeidet aktivt for å sikre godt arbeidsmiljø i løpet av året, og tilbakemeldingene fra ansatte tyder på at de er fornøyde med arbeidsmiljøet i selskapet. Erfaringene med bruk av hjemmekontor er gode. Petoro har derfor lagt til rette for fleksibilitet når det gjelder hvor de ansatte utfører arbeidet, samt tilgang på utstyr for hjemmekontor. 
 
Samarbeidet i selskapets arbeidsmiljøutvalg og samarbeidsutvalg danner et viktig fundament for et godt arbeidsmiljø. Samarbeidet i utvalgene vurderes som godt.

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyringen ble i 2021 flyttet fra Energidepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Næringsministeren representerer staten som eneeier og er selskapets generalforsamling og øverste myndighet.
 
Styret vektlegger god eierstyring og selskapsledelse for å sikre at SDØE forvaltes på en måte som maksimerer den økonomiske verdiskapingen. Krav til virksomhetsstyring er fastsatt i “Reglement for økonomistyring i staten” og "Standarder for god eierstyring og selskapsledelse". Styret følger statens prinsipper for god eierstyring som gjengitt i Meld. St. 6, 2022-2023 “Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper" og de deler av “Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse” som anses relevant for selskapets virksomhet og de rammer selskapets organisasjonsform og eierskap setter.
           
Selskapets verdigrunnlag og etikk er forankret gjennom selskapets verdier og forretningsetiske retningslinjer.
 
Styringssystemet er tilpasset Petoros egenart, og virksomhetsstyringen bygger på balansert målstyring hvor det etableres mål som understøtter selskapets strategi. 

Samfunnsansvar 

Petoro ivaretar sitt samfunnsansvar i tråd med selskapets retningslinjer.
 
Tiltak som sikrer utøvelse av samfunnsansvar i selskapet inkluderer forretningsetiske retningslinjer, HMS-erklæring, selskapets strategi samt en personalpolitikk som ivaretar mangfold, inkludering og likestilling. Petoro har ingen egen virksomhet utenfor Norge, men deltar indirekte i enkelte utenlandsaktiviteter som rettighetshaver og gjennom avsetningsinstruksen.

Petoro stiller seg bak åpenhetslovens formål om å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i hele verdikjeden, samt sikre allmenheten tilgang til informasjon. Åpenhetsloven forplikter bedrifter til å være transparente gjennom en årlig redegjørelse for sitt aktsomhetsarbeid. Petoro publiserer dette på selskapets nettsider (www.petoro.no) og i årsrapportens kapittel om Redegjørelse for samfunnsansvar.

Styret redegjør nærmere for utøvelse av samfunnsansvaret i eget kapittel i årsrapporten og mer utfyllende i selskapets bærekraftsrapport.

Risikostyring og internkontroll

Risikostyring i form av å unngå trusler og ivareta muligheter, er en integrert del av Petoros virksomhetsstyring og er knyttet tett opp mot selskapets strategi- og forretningsprosesser. Selskapets overordnede risikovurdering med tilhørende risikofaktorer vurderes løpende og identifiserte tiltak følges opp.  Bærekraft og klima er reflektert i selskapets strategi, mål og risikomatrise. I 2023 har styret hatt spesiell oppmerksomhet på sikkerhetssituasjonen på norsk sokkel og gasseksporten fra porteføljen, reduksjon i utslipp av klimagasser, samt risiko for kostnadsoverskridelser og forsinkelser. Styret og ledelsen startet i 2023 et arbeid med å oppdatere selskapets risikostyringsprosess for å tilpasse rammeverket til fremtidige forretningsmessige behov. 
 
I tillegg til den årlige gjennomgangen av selskapets virksomhetsstyring, ble det i 2023 gjennomført to internrevisjonsprosjekter rettet mot områdene intern kontroll i forbindelse med kontroll og oppfølgning av kontantstrømmer for SDØE og oppfølgning av informasjonssikkerhet hos regnskapsleverandøren for SDØE.  Styret har mottatt en rapport som oppsummerer og beskriver foretatte kontrollhandlinger, funn, samt foreslåtte og gjennomførte tiltak for internrevisjonsprosjektene. Resultatet er tilfredsstillende, og internkontrollen møter generelt akseptable standarder. Internrevisjonsprosjektene ble gjennomført av PwC som også har forestått den interne finansielle revisjonen av SDØE for regnskapsåret 2023.

Styrets arbeid

Styret har det overordnete ansvar for forvaltningen i selskapet. Styret påser at hensiktsmessige styrings- og kontrollsystemer er på plass og fører tilsyn med daglig ledelse og selskapets virksomhet. “Instruks for styret” beskriver styrets ansvar og saksbehandling.  Som et sentralt virkemiddel i resultatoppfølgingen, benytter styret balansert målstyring.
 
Styret har valgt å organisere arbeidet knyttet til godtgjørelsesordninger i et underutvalg sammensatt av to av styrets aksjonærvalgte medlemmer, hvorav den ene er styrets nestleder.
 
Styret opprettet i 2023 et underutvalg knyttet til revisjon- og risikostyring. Utvalget er sammensatt av tre aksjonærvalgte medlemmer, hvorav den ene er styrets leder. 
 
Styret har utarbeidet erklæring for godtgjørelse til daglig leder og ledende ansatte.
 
Styret har som vedlegg til styreinstruksen fastsatt utfyllende bestemmelser for hvilke saker som skal behandles av styret. Styret gjennomgår årlig også selskapets forretningsetiske retningslinjer, retningslinjer for samfunnsansvar og styreinstruks. Styremedlemmer skal rutinemessig opplyse om eie av aksjer eller lignende i andre selskaper som kan medføre, eller som kan oppfattes å kunne være i interessekonflikt med vervet. Videre skal det opplyses om andre relasjoner til rettighetshavere i petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, eller til selskaper som er leverandør til rettighetshavere.
             
Det enkelte styremedlem og styret som kollegium søker på ulike vis å styrke sin kompetanse. Dette skjer ved deltakelse på kurs og konferanser og ved generelt å oppdatere seg innenfor virksomheten. 
 
Styret i Petoro AS består av Gunn Wærsted som styreleder, nestleder Brian Bjordal, Trude J. H. Fjeldstad, Arne Sigve Nylund og Kristin Skofteland som aksjonærvalgte styremedlemmer. Styremedlemmene May Linda Glesnes og Jonas Olsson er valgt av de ansatte.
 
Det er tegnet styre- og ledelsesansvarsforsikring på markedsmessige vilkår. Forsikringen dekker sikredes rettslige ansvar for formueskade pådratt i egenskap av deres stillinger, med de begrensninger og utvidelser som følger av vilkårene.
 
For øvrig vises til kapittel 4 "Styring og kontroll" under "Eierstyring og selskapsledelse".

Resultat

Resultat

Investeringer

Investeringer

Alvorlig hendelsesfrekvens

Alvorlig hendelsesfrekvens

Petoro AS 
Aksjekapital og aksjonærforhold 

Petoro AS ble etablert som en del av restruktureringen av statens olje- og gassvirksomhet i 2001, da Equinor (tidligere Statoil) ble delprivatisert og forvaltningen av SDØE ble lagt til Petoro AS. Selskapets virksomhet er regulert i petroleumslovens kapittel 11. Selskapets generalforsamling er Nærings- og fiskeridepartementet.
 
Selskapets aksjekapital var 10 millioner kroner per 31. desember 2023, fordelt på 10 000 aksjer som eies av den norske stat, ved Nærings- og fiskeridepartementet. Petoro har forretningskontor i Stavanger.

Årsresultat og disponeringer

Petoro AS fører særskilt regnskap for alle transaksjoner knyttet til deltakerandelene i interessentskapene. Inntekter og kostnader fra SDØE-porteføljen holdes adskilt fra driften av Petoro AS. Kontantstrømmen fra porteføljen overføres til statens egne konti i Norges Bank. Porteføljens regnskap avlegges i henhold til statens kontantprinsipp og i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk.
 
Midler til drift av Petoro AS bevilges av staten, som er direkte ansvarlig for de forpliktelser selskapet pådrar seg. Bevilgning til ordinær drift for selskapet var 380 millioner kroner inkludert merverdiavgift for 2023 sammenlignet med 362 millioner kroner i 2022.   
 
Totale kostnader for året var innenfor rammen av styregodkjent budsjett, selskapets bevilgning og oppdragsbrev. Årsresultatet for Petoro AS var på 6,8 millioner kroner. Styret foreslår at overskuddet overføres til annen egenkapital. Inkludert årets resultat var annen egenkapital på 25,2 millioner kroner per 31. desember 2023.
 
I henhold til regnskapslovens § 3-2a bekrefter styret at porteføljens og aksjeselskapets årsregnskap gir et rettvisende bilde av virksomhetenes eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat, samt at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Selskapet har en tilfredsstillende egenkapital og lav finansiell risiko.

Fremtidsutsikter

Det er fortsatt store gjenværende ressurser på norsk sokkel. Produksjonen forventes å nå en topp i 2025 og vil deretter falle raskt. Ifølge Sokkeldirektoratets forventningsbane vil samlet olje- og gassproduksjon i 2040 være på om lag en tredjedel av dagens nivå hvis ikke nye volumer tilføres. Direktoratet ser spesielt muligheter for gass i Barentshavet. Gjennom siste tildeling av leteareal (TFO 2023) ble det tilbudt en rekke lisenser i Barentshavet. Petoro mottok totalt 20 lisenser til forvaltning, hvorav 8 i Barentshavet, og vil være godt posisjonert som en av de viktigste aktørene på norsk sokkel. Petoro skal være en drivkraft for at verdiene på sokkelen realiseres og blir produsert på en mest mulig bærekraftig måte. Gass utgjør i dag 64 prosent av den totale SDØE-produksjonen og om lag 70 prosent av fremtidig produksjon.
 
Petoro arbeider for å kartlegge ressursgrunnlaget, bore nye brønner og gjennomføre andre tiltak for økt utvinning på feltene som er i drift. Det er identifisert en rekke nye boremål på feltene, men boretakten på de faste boreinstallasjonene er lav og det bores ikke nok brønner.
 
Videre bidrar Petoro med å utvikle nye felt- og videreutviklingsprosjekter frem mot investeringsbeslutning. Prosjektene inkluderer både ressursutvinning, tiltak for økt utvinning, og tiltak for reduksjon av klimagassutslipp. Flere av disse prosjektene er komplekse, hvor flaskehalser i verdikjeden og alternativer for utnyttelse av eksisterende infrastruktur påvirker løsningsvalg.  Ulike eierstrukturer i geografiske områder gjør det ofte krevende å finne gode løsninger på tvers av felt, funn og infrastruktur.
 
Det er de siste årene tatt beslutning om å elektrifisere flere viktige felt og landanlegg på norsk sokkel med kraft fra land. Med de allerede besluttede klimatiltakene vil utslippene fra SDØE-porteføljen reduseres med nær 30 prosent innen 2030 sammenlignet med 2005. For å nå Petoros mål om 55 prosent kutt innen 2030 må flere utslippsreduserende elektrifiseringstiltak besluttes og gjennomføres de nærmeste årene. Det ligger flere mulige tiltak for utslippsreduksjon i lisensenes planer. Tiltakskostnadene på disse er per i dag høye, og det er behov for å optimalisere og forbedre disse prosjektene, samtidig som at nye tiltak må identifiseres og utvikles. Dette vil kreve betydelig innsats fra partnerskapene og Petoro. Forutsetningene for å klare det er tilgang til kraft fra land, at det oppnås enighet om løsningene i interessentskapene, og myndighetsgodkjennelse. Utover elektrifiseringsprosjektene vil energieffektivisering og planlagte nedstengninger og nedskaleringer bidra til utslippsreduksjoner.
 
På klimatoppmøtet i desember ble det tydeligere for en hel verden at en omfattende energiomstilling må til for å nå Parismålene. Det må bygges ut betydelige mengder fornybar ren energi, og denne må på sikt erstatte fossil energi. Det internasjonale energibyrået IEA forventer for første gang at etterspørselen etter både olje og gass i verden vil nå en topp før 2030. Det forventes at de fossile brenslene med lavest kostnad og lavest utslipp fra produksjon, transport og forbruk vil vinne frem.
 
På norsk sokkel er det store ambisjoner om ny næringsaktivitet, slik som havvind, karbonfangst og lagring og utvinning av havbunnsmineraler. Med ressurser og kompetanse på områder som offshorevirksomhet, større utbyggingsprosjekter og teknologiutvikling, samt et godt tilpasset rammeverk, har sokkelen gode forutsetninger for å lykkes i omstillingen. De nye næringene vil i stor grad være avhengig av samme kompetanse som olje- og gassvirksomheten og fornybarnæringen på land. Dette medfører et betydelig rekrutteringsbehov de neste årene, både som følge av aktivitetsvekst og aldersavgang.
 
Oppsummert har norsk olje og gass evnet å holde seg konkurransedyktig på kostnader og utslipp de siste årene og Norge har synliggjort sin posisjon som en pålitelig og sikker leverandør av energi. Fremtidig konkurransekraft betinger kostnads- og klimaeffektive løsninger slik at sokkelen kan bidra til fortsatt energisikkerhet og energiomstilling. Det vil bli viktig å opprettholde disse konkurranseparameterne i årene som kommer, og Petoro vil som en sentral aktør på norsk sokkel bidra til dette.
sign_nor