Bærekraftsrapport
Petoro
Baerekraftsrapport_2021
fn-bkmM%C3%A5l%2013%20RGB
fn-bkmM%C3%A5l%207%20RGB
fn-bkmM%C3%A5l%2017%20RGB
fn-bkmM%C3%A5l%2013%20RGB
fn-bkmM%C3%A5l%2017%20RGB
fn-bkmM%C3%A5l%207%20RGB

Utslipp av klimagasser

Line%2031

Klimarisiko, -mål og -strategi

Petoro anerkjenner at klimautfordringer gjør det nødvendig å begrense menneskeskapt påvirkning av klimasystemet og selskapet vil bidra til at olje- og gassindustrien på norsk sokkel blir ledende i å møte klimautfordringene.  Klima er en integrert del av Petoros virksomhetsstyring og selskapet arbeider for at et bredt spekter av klimaeffektive løsninger og ny teknologi vurderes i lisensene.

Petoro følger etablert standard for vurdering av klimarelatert risiko (Task Force on Climate-related Financial Disclosures - TCFD). Her skilles det mellom risiko og muligheter knyttet til overgangen til et lavutslippssamfunn (også kalt transisjonsrisiko) og den fysiske risikoen som følge av klimaendringene. Tabellen nedenfor gir en oversikt over ulike typer klimarelatert risiko, Petoros vurderinger og planlagte tiltak. 
Tabell%205
Klimarisiko er gjenstand for jevnlig oppdatering i ledelse og styret som del av selskapets risikovurdering. Styrets vurdering av det totale risikobildet, inkludert klimarisiko, skjer to ganger i året.

I løpet av 2021 har klimarisikoen for SDØE blitt tydeligere og er integrert i selskapets risikobilde. Det er identifisert risiko for at Petoro ikke klarer å realisere tiltak for CO2 reduksjon i porteføljen og at verdien av SDØE-porteføljen kan påvirkes på lengre sikt. Selskapet har identifisert tiltak for å imøtekomme risikoen.

Videre ligger ulike scenarier – deriblant IEAs scenarier – til grunn for utviklingen av Petoros prisprognoser for olje og gass. I disse prognosene inngår også sensitiviteter for fremtidig utvikling i prisen/kostnaden for gass, olje, kraft og CO2. Hensikten er å vurdere SDØE-porteføljens robusthet mot større pris- og kostnadsendringer, samt lønnsomheten i klimatiltak på sokkelen. I de neste avsnittene adresseres noen av de klimarelaterte risiko-områdene nærmere.

I løpet av 2021 ble klimarisikoen for SDØE enda tydeligere. Dette gjelder spesielt gass som selges til land i Europa med høye ambisjoner om reduksjon i utslipp av klimagasser. EU har mål om å være klimanøytral innen 2050. I april ble EU enige om å heve sitt klimamål fra 40 til 55 % utslippskutt innen 2030. Sommeren 2021 la Europakommisjonen fram første del av en omfattende virkemiddelpakke for å nå målene; Fit-for-55-pakken. Parallelt pågår et arbeid med EUs taksonomi for bærekraftig finansiering. Utviklingen i EU er viktig for SDØE-porteføljen da EU er vårt viktigste marked, og Norge følger EUs klimaambisjoner og mål.

Norske myndigheter har vært forutseende og innførte tidlig CO2-avgift for petroleumsvirksomheten. Norsk sokkel var også tidlig ute med å forby fakling på norsk sokkel og innførte tidlig strenge tiltak for å redusere utslipp av metan. Tiår med målrettet arbeid med miljø, klima og sikkerhet på norsk sokkel har derfor bidratt til å styrke konkurransekraften for SDØEs olje og gass. Videreføring og styrking av dette arbeidet tror vi vil bidra til å opprettholde norsk sokkels omdømme.

Norsk sokkel generelt og SDØE-porteføljen spesielt, kjennetegnes derfor i dag ved svært lave klimagassutslipp i internasjonal sammenheng. Utslippsintensiteten til SDØE-porteføljen var i 2021 på 7,5 kg CO2e/boe. Til sammenligning er global utslippsintensitet av bransjenettverket Oil and Gas Climate Initiative (OGCI) oppgitt til å være på 19,5 kg CO2e/boe for 2021.

Det har vært et skifte i retorikk omkring norsk olje og gass. Fra å ha hovedfokus på klima, har det grunnet utviklingen i gassmarkedet og krigen i Ukraina også blitt satt mer fokus på de to andre elementene i energitrilemmaet; energisikkerhet og tilgang til energi for alle. Det er blitt mer tydelig hvor viktig norsk gass er med hensyn til forsyningssikkerhet. Samtidig har krigen ført til at flere sentrale land i Europa vil redusere avhengigheten av spesielt gass. Overgangen til fornybare energisystemer står her sentralt, og vil kunne føre til at markedsrisikoen for SDØEs gass øker på lang sikt, men også at behovet for norsk gass på kort sikt, samt i overgangen til et nullutslippssamfunn, blir tydeligere.

Også teknologisk risiko representerer både en trussel og en mulighet for SDØE-porteføljen i et klimaperspektiv. Spesielt naturgass er på lengre sikt under press fra fornybar energi i SDØEs kjernemarkeder. I en overgangsfase til grønt hydrogen kan det imidlertid være en stor mulighet. Fornybar energi er også en mulighet for å redusere utslippene fra SDØE-porteføljen. Elektrifisering av eksisterende felt er det viktigste tiltaket for reduksjon i CO2-utslipp fra produksjonen. I tillegg vil utbygging av havvind være en mulighet for ytterligere reduksjon.

Regulatorisk risiko påvirker SDØE-porteføljen både på norsk sokkel og i markedene for SDØEs olje og naturgass. Igjen representerer dette både en mulighet og en trussel. Eksempelvis utfordrer økte CO2-kostnader lønnsomheten for SDØE-porteføljen, samtidig som økt utslippskostnad gjør klimatiltak mer lønnsomme. EUs taksonomi åpner opp for at naturgass under visse betingelser kan karakteriseres som bærekraftig. Selv om betingelsene er strenge, så illustrerer dette at naturgass i en overgangsperiode fortsatt vil ha en sentral betydning i europeisk energiforsyning, og da spesielt på bekostning av kull. EUs metanstrategi har som mål å redusere utslippene fra utvinning og bruk av naturgass. Utslippene fra SDØE-porteføljen er svært lave og viser at tidligere strenge tiltak nå gir norsk sokkel et konkurransemessig forsprang. En rekke europeiske land og EU har utarbeidet strategier for å ta i bruk hydrogen. Med de rette regulatoriske og politiske rammebetingelsene kan forholdene ligge godt til rette for at SDØEs naturgass kan konverteres til tilnærmet utslippsfritt blått hydrogen eller blå ammoniakk og tilføres markedene.
Group%20416
Fremstilling av blått hydrogen1
Kilde: Regjeringens hydrogenstrategi, 2020.

Petoros klimamål og -ambisjoner

Petoro har definert to sentrale klimamål for SDØE-porteføljen.

  • Mål om å redusere utslippene fra SDØE-porteføljen med minst 55 % innen 2030, målt mot 2005
  • Ambisjon om nær null utslipp fra SDØE-porteføljen i 2050
     
Målene tar utgangspunkt i SDØEs eierandel i felt og anlegg på norsk sokkel (scope 1 utslipp) og følger petroleumsskattelovens definisjon. Utslipp fra flytende enheter (rigger) er også inkludert2. I tillegg er også de deler av Kårstø-anlegget (Gassled) inkludert som ligger utenfor virkeområdet til petroleumsskatteloven. Det vil kreve en betydelig innsats sammen med partnere og operatører for å nå målet i 2030 (se også Tiltak for reduserte utslipp av klimagasser i SDØE-porteføljen). 

På lang sikt er ambisjonen at SDØE-porteføljen på norsk sokkel (scope 1) innen 2050 skal være tilnærmet utslippsfri (scope 1). 

Klimastrategi og -tiltak

Petoro har vurdert hvilke utfordringer og muligheter omleggingen til et lavutslippssamfunn kan få for SDØE-verdiene på lengre sikt. I 2021 formulerte selskapet en egen strategi innenfor bærekraft og klima. Selskapets arbeid med klimarelaterte problemstillinger prioriteres innen følgende tre tema:

Avkarbonisere felt og anlegg (primært scope1): 
Elektrifisering av eksisterende felt er det viktigste tiltaket for reduksjon i CO2-utslipp fra produksjonen. De siste årene er det startet arbeid med å modne flere prosjekter for å erstatte gassturbiner med spesielt kraft fra land. I løpet av 2021 ble det tatt investeringsbeslutning for elektrifisering av noen av feltene med lang gjenværende levetid, slik som Troll og Oseberg. Prosjektene er omfattende og krever store investeringer, men vil føre til betydelige reduksjoner i utslipp av CO2. For alle nye utbygginger på norsk sokkel der Petoro er partner etterstreber Petoro nullutslipp.

I takt med at også andre deler av samfunnet etterspør tilgang til kraft for nye grønne investeringer og tiltak for reduksjon av klimautslipp, stilles det i økende grad spørsmål om hvor den fremtidige kraften skal komme fra og i hvilken grad elektrifisering av sokkelen skal prioriteres. For ytterligere reduksjoner av klimagassutslipp peker derfor elektrifisering med kraft fra havvind seg ut. Regjeringen har i Hurdalsplattformen uttalt at elektrifiseringen av sokkelen i størst mulig grad skal skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen. 


Avkarboniserte produkter (scope 3): 
Avkarbonisering av SDØE-porteføljens olje og gass vil på sikt være en forutsetning for vesentlige utslippsreduksjoner da størsteparten av utslippene skjer ved forbrenning av produktene olje og gass. Konvertering av spesielt gass til blått hydrogen og eventuelt videre til blå ammoniakk kan være en avgjørende løsning for fortsatt bruk av fossile brensler på lengre sikt. Fremstillingen av disse energibærerne forutsetter karbonfangst og -lagring. Nylig ble det tildelt to lisenser for CO2-lagring, en i Nordsjøen og en i Barentshavet. I Barentshavet fremstår planene om produksjon av blå ammoniakk som spesielt interessante da eksportkapasiteten for gass er begrenset.
   
Produktdifferensering: 
Olje og gass fra norsk sokkel generelt og SDØE-porteføljen spesielt har allerede i dag et konkurransefortrinn i form av lave utslipp fra produksjon og transport sammenlignet med annen olje og gass internasjonalt. Dette vil kunne videreutvikles til en viktig konkurranseparameter og gi SDØE-porteføljen styrket omdømme og muligens medføre økt betalingsvilje i markedene. 
1 Blått hydrogen kan sammen med nitrogen brukes som utgangspunkt for å fremstille blå ammoniakk.
2 Utslipp allokeres ikke etter eierskap i produksjonen, men knyttes til hvor produksjonen prosesseres. Det vil si at utslipp knyttet til prosessering av SDØEs olje- og gassproduksjon, på innretninger SDØE ikke har eierandeler, ikke er inkludert i dette utslippsregnskapet. Tilsvarende vil prosessering av all olje og gass på innretninger SDØE har eierandeler i inkluderes i utslippsregnskapet, uavhengig av om SDØE har eierandeler i oppstrømsfeltene som prosesseres på innretningen.  Petoro følger NOROGs avgrensning, dvs. SDØEs utslipp fra felt og anlegg for de deler av petroleumsindustrien som følger petroleums-skattelovens definisjon. Det vil si at utslipp fra bygge- og installasjonsfase, maritime støttetjenester, helikoptertrafikk ikke er inkludert. Det samme gjelder de deler av landanleggene som ikke kan knyttes til utvinning offshore. Unntaket er de deler av Kårstø-anlegget som er tilknyttet landbasert virksomhet, og som er valgt inkludert i denne rapporten.