Klimagasser er en samlebetegnelse på de seks gassene som omfattes av Kyoto-protokollen; karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og de tre fluorholdige gasstypene HFK-er, PFK-er og svovelheksafluorid (SF6). For SDØE er det karbondioksid og metan som utgjør de relevante utslippene.
Utvikling av utslippene relatert til SDØEs eierandeler presenteres både som absolutte årlige utslipp og som utslippsintensitet, det vil si utslipp per produsert enhet. Utslippsintensitet gir et mer representativt bilde av den historiske utviklingen enn hvis man kun ser på de absolutte utslippstallene. Utslippene av klimagasser omfatter utslipp av CO2 og CH4. I tillegg er de samlede klimagassene i CO2-ekvivalenter oppgitt. Petoros klimamål gjelder CO2-ekvivalenter (CO2e).2
Petoro er rettighetshaver, ikke operatør. Utslippene fra SDØE-porteføljen er derfor beregnet med utgangspunkt i SDØEs eierandeler i felt, landanlegg og infrastruktur, samt andel av utslippene fra rigger (flytende innretninger). I rapporten er det også beregnet utslipp fra innkjøpt kraft til porteføljen (scope 2). Videre er det beregnet klimagassutslipp fra bruken av olje og gass fra SDØEs portefølje (scope 3-utslipp / kategori 11).
Utslipp av klimagassene CO2 og metan felt, landanlegg og flyttbare innretninger (scope 1)
De samlede utslippene av klimagasser fra SDØEs portefølje falt fra 2,89 millioner tonn til 2,75 millioner tonn CO2e fra 2022 til 2023, som er en reduksjon på 5 %.
CO2
Metan
CO2-ekvivalent
Totale SDØE-utslipp av CO2, metan og CO2-ekvivalenter fordelt på felt, landanlegg og flyttbare innretninger
Reduksjonen i CO2-utslipp i 2023 skyldes i hovedsak vedlikeholdsstanser, delvis oppveid av en økning på Snøhvit som hadde sitt første hele år med produksjon etter nedstengingen i 2021 og 2022. Utslippsintensiteten er 7,6 kg CO2e/boe, på samme nivå som året før fordi også produksjonen falt ned 5 % i 2023. SDØEs utslippsintensitet er betydelig lavere enn den globale utslippsintensiteten, som ifølge bransjenettverket Oil and Gas Climate Initiative (OGCI) var på 18,0 kg CO2e/boe i 2022.
De fem største punktutslippskildene av CO2 i SDØE-porteføljen er; Kårstø (Gassled), Troll, Åsgard, Melkøya (Snøhvit) og Oseberg som samlet bidrar med rundt 53 % av de totale CO2-utslippene (se figur nedenfor).
Utslippene av metan omregnet til CO2-ekvivalenter fra SDØE-porteføljen utgjør kun 2,6 % av de totale CO2e-utslippene fra SDØE-porteføljen. De totale metanutslippene fra SDØEs portefølje i 2023 var på 2 803 tonn, en reduksjon fra året før (2 882 tonn). De største utslippskildene for metan er Åsgard, Troll, Gullfaks, Heidrun og Kollsnes og disse anleggene bidrar med rundt 54 % av porteføljens totale metanutslipp.
Direkte utslipp står for nærmere 60 % av utslippene av metan. Utslipp fra turbiner står for rundt 17 % av metanutslippene. Fakling, som er en betydelig årsak til utslipp av metan i andre olje- og gassprovinser i verden, utgjør kun rundt 5 % av utslippene av metan fra SDØE-porteføljen.
Metanutslipp per kilde
Utslippsintensiteten for metan i SDØE-porteføljen er 0,012 % av solgt gassvolum, omtrent på samme nivå som året før (0,011 %). Gjennomsnittlig utslippsintensitet for det globale bransjenettverket Oil and Gas Climate Initiative (OGCI) var i 2022 på 0,15 %, 15 ganger høyere enn metan-utslippsintensiteten fra SDØE-porteføljen.
Høyest utslipp CO2 (tonn)
Høyest utslipp metan (tonn)
De 8 største punktutslippene av CO2 og metan (CH4) i SDØE-porteføljen i 2023 (i tonn)
Størst økning i CO2-utslipp i 2023 kommer fra Melkøya (Snøhvit). Dette skyldes at anlegget i 2023 igjen startet opp produksjonen og hadde sitt første hele år med produksjon etter nedstengningen i 2021 og 2022.
De største utslippsreduksjonene var på Troll og Norne som følge av utvidede revisjonsstanser. Videre bidro Hywind Tampen til utslippsreduksjoner fra Snorre og Gullfaks i 2023.
CO2 - Størst endring (absolutt, i tonn) mellom 2022 og 2023
De største økningene av metanutslipp er på Kollsnes og i Gassled. For Kollsnes er forklaringen forbedringer i målemetodikk. Det innebærer altså ingen reell økning i utslipp fra 2022 til 2023, men at man i tidligere år har rapportert for lave utslipp fra fakkel ved lav last på anlegget. For Gassled er forklaringen sikkerhetsmessig ventilering. Størst nedgang har feltene Åsgard og Gullfaks hatt. Her ble metanutslippene redusert med hhv. 36 % og 25 % mellom 2022 og 2023.
Metan - Størst endring (absolutt, i tonn) mellom 2022 og 2023
Utslipp av klimagasser fra innkjøpt kraft (scope 2)
Indirekte utslipp av klimagasser knyttet til kjøp av kraft faller inn under scope 2. Slike utslipp fra innkjøpt kraft relaterer seg til driften av felt og landanlegg og beregnes basert på faktisk forbrukt kraft, effektivitetstap i strømnettet og CO2-utslipp per kWh. De største forbrukerne av kraft i SDØE-porteføljen er Troll/Kollsnes, Ormen Lange/Nyhamna, Kårstø og Johan Sverdrup.
CO2-utslipp per kWh beregnes på to ulike måter; lokasjons- og markedsbasert. Utslippsfaktoren for henholdsvis lokasjons- og markedsbasert energimiks beregnes av NVE.
Utslippsfaktoren for lokasjonsbasert kraftproduksjon er estimert til 19 gram CO2-ekvivalenter per kilowattime for 2022. I den lokasjonsbaserte energimiksen er andelen vannkraft 81 % og vindkraft 12 %. Den markedsbaserte utslippsfaktoren er 502 gram CO2-ekvivalenter per kilowattime for 2022, 26 ganger høyere enn lokasjonsbasert. Dette skyldes at markedsbasert energimiks har betydelig lavere andel fornybar kraft. For 2022 består den markedsbaserte energimiksen av 14 % fornybar, 70 % fossil varmekraft og 16 % kjernekraft.
Scope 2-utslippenes andel av de totale utslippene (scope 1 + scope 2) blir på rundt 34 % (29 % i 2022) ved en markedsbasert og 2 % ved en lokasjonsbasert energimiks. Kraftforbruket i SDØE-porteføljen (innkjøpt kraft) gikk ned fra 2,91 TWh til 2,82 TWh (SDØE-eierandel) mellom 2022 og 2023, eller rundt 3 %. Den største reduksjonen i kraftforbruk sammenliknet med 2022 var på Troll/Kollsnes og Ormen Lange/Nyhamna. Den største økningen kom som følge av oppstarten av Johan Sverdrup fase 2. Til tross for redusert kraftforbruk samlet sett i porteføljen, økte scope 2-utslippet. Dette skyldes at NVEs utslippsfaktor for markedsbaserte utslipp har økt med om lag 25 % fra 405 til 502 gram/kWh fra 2022 til 2023, mens den lokasjonsbaserte utslippsfaktoren økte med 73 % fra 11 til 19 gram/kWh.
Utslipp av klimagassene CO2 og metan fra forbrenning av olje og gass (scope 3)
Utslipp fra forbrenning hos sluttbruker av SDØE-porteføljens olje og gass (scope 3) er basert på IEAs energistatistikk for raffinerte produkter og produktspesifikke utslippsfaktorer fra FNs klimapanel (IPCC). IEAs statistikk benyttes til å dele SDØEs olje og gass inn i raffinerte produkter, og inkluderer en andel av olje og gass som ikke forbrennes (8 %). Utslippsfaktorene fra IPCC angir utslipp målt i kilo CO2e per terajoule (kg/TJ) per raffinert produkt. Basert på denne metodikken er scope 3-utslipp fra SDØE-porteføljens i 2023 beregnet til 113 millioner tonn CO2. Dette er en nedgang på rundt 7 millioner tonn CO2 fra 2022 og skyldes redusert salg av gass og olje.
2 Metan er omregnet til CO2-ekvivalenter og der faktoren 1:25 er benyttet. IPCC anbefaler nå en faktor på 1:28. Dette vil bli hensyntatt ved neste bærekraftsrapportering.
%20mellom%202022%20og%202023.svg)
%20mellom%202022%20og%202023.svg)
.svg)